Det korte svaret er nei. 

Initiativet, som nå har fått følge av viktige bransjeaktører som Canon, Nikon, Sony og Leica, er selvsagt prisverdig. Men det er viktig å forstå hva hensikten med dette samarbeidet er, og hva det ikke fører til.  

Initiativet, når det blir gjennomført med tilpassede rutiner, kameraer og redigeringsprogramvare, verifiserer ikke annet enn at et digitalt bilde er tatt av et reelt motiv med et kamera og deretter ikke manipulert med. 

Vel og bra, men det løser bare ett hovedproblem: bilder som påstås å være fotografier, men som er laget med kunstig intelligens.  

’Teknologien kan hjelpe oss til å vite om et bilde er et ekte fotografi, men ikke at det er sant.’

Fotografer kan fremdeles arrangere bilder, utgi fotografier for å forestille noe annet enn hva som faktisk skjedde når bildet ble tatt, og all mulig annen manipulering før og mens bildet blir tatt. Med andre ord: teknologien kan hjelpe oss til å vite om et bilde er et ekte fotografi, men ikke at det er sant. 

Da VGs fotojournalist Harald Henden (lenke til Youtube-opptak av hans takketale) mottok Fritt Ord-prisen 7. mai, sa han i sin takketale at troverdighet er journalistens viktigste kapital. Og la til at i en tid med fake news, propaganda, manipulering og kunstig intelligens, er det eneste vi kan stole på den enkelte fotograf. Fotografens troverdighet er nøkkelen, og den må hver enkelt av oss hegne om. Troverdighet tar tid å bygge opp, men kan raseres på et øyeblikk med ett lite feiltrinn. 

Derfor er vår oppfordring: ta gjerne i bruk teknologi som autentiserer bilder og annet innhold, men vær klar over at nytteverdien begrenser seg til å luke ut AI-bilder og digital manipulering. Falske ‘dokumentarer’, propaganda og fotografer som arrangerer og bløffer, må vi fremdeles vokte oss for.