Du kan selvsagt ta et vanlig portrett av barnet, men barn er aktive, uttrykksfulle og innbyr til mange andre typer bilder enn rene portretter. Uendelig mange situasjoner oppstår der et bilde kan fortelle om barnas interesser, egenskaper og erfaringer. Barn viser lett både følelser og engasjement. Det gir mange spennende situasjoner å fotografere dem i.

20081211-HenrikDykkemaske-1024x711.jpg

Lek i vannet og på stranden er takknemlige fotosituasjoner, og med undervannskamera eller undervannshus kan du ta med kameraet også ut i vannet.  (Foto: Toralf Sandåker).


En god øvelse er å formidle hva barnet er opptatt av eller holder på med. Det er ofte noe helt konkret, og fotografier egner seg spesielt godt til å vise konkrete ting og situasjoner. Det kan være den helt spesielle barnetegningen som du vil ta vare på, eller noe annet som barnet lager. Tenk så morsomt om du for ettertiden har bilder du tok mens tegningen blir laget?

Barn er aktive og i full bevegelse, men de kan også være konsentrerte og innadvendte. Med litt varsomhet kan du fange fine uttrykk og stemninger også i slike situasjoner. Gjør det til en vane å fotografere barn i hverdagen, ikke bare på ferie og ved spesielle begivenheter. Bildene du ikke synes er noe spesielt i dag, kan om noen år være verdifulle, fordi de forbindes med en spesiell tid eller alder. Barn forandrer seg fort, og plutselig savner du å se hvordan de var akkurat på den tiden.

En serie bilder av ditt barn over en tidsperiode er både fine å ha i fotobøker, på veggen eller å gi som gave til besteforeldre eller andre som står dem nær. Det er du som kan sørge for at ditt barn en gang kan vise bilder av seg selv når de stifter egen familie. Fotografering er historieskriving, i stort og smått.

Spontanitet

Når barn leker og er i aktivitet, skjer ting fort og plutselig. Skal du få med spontaniteten deres, er det mulig å planlegge, om ikke ned til minste detalj. Du må være forberedt og oppmerksom når tiden er inne til å ta bildet. Utstyr og innstillinger bør være valgt på forhånd. Har kameraet en «action-innstilling», prøv denne. Ofte er beste løsning å ta mange bilder, gjerne i rask rekkefølge. Å fotografere barn i aktivitet kan sammenlignes med å fotografere idrettsutøvere, selv om idrettsutøvere som regel er mer forutsigbare.

20010224-Vinterportrett-685x1024.jpg

Prøv ut uvante måter å fotografere barna på. En kraftig vidvinkel gir forvrengninger, og med digitalkamera kan du vise bildet frem med en gang. (Foto: Toralf Sandåker)


Korte lukkertider og mye lys er en fordel når du vil fange barn i bevegelse uten at alt blir uskarpt. Andre ganger er det ønskelig at bevegelsen er tydelig, slik at det som beveger seg blir uskarpt. Det kommer an på hva du vil formidle. Prøv å fange bevegelse samtidig som noen referansepunkter står mer eller mindre stille. Du kan prøve å følge bevegelsen, eller bruke lang lukkertid når barnet beveger armer og ben, men ellers er stille.

Når vi vet at korte lukkertider fryser bevegelser, er det lett å tenke på blitz. Blitzen har som regel kortere blinktid enn kameraets raskeste lukkertid. Hvis lyset i omgivelsene er svakere enn blitzen, er det blitzlyset som bestemmer eksponeringen. Hvis kameraet ikke klarer å fokusere automatisk, kan du stille manuell fokus og trykke av når barnet er på den avstanden du har valgt. En liten blender øker dybdeskarpheten slik at fokus ikke er like kritisk.

Du kan også kombinere blitzlys og vanlig eksponering. Da lyser blitzen opp hovedmotivet eller forgrunnen, mens det eksisterende lyset dekker omgivelsene – bakgrunnen. Du kan fryse de fleste bevegelsene til hovedmotivet, mens du håndholder kameraet slik at resten av motivet er passe skarpt. Dette krever at blitz og hovedmotiv gir en lysmengde som er relativt lik. Har kameraet en funksjon for langsom synkronisering («slow sync»), prøv denne.

Noen kameraer kan synkronisere blitzen på «bakre lukkergardin» (egentlig innebærer det å bruke lang lukkertid og la blitzen blinke rett før lukkeren stenges). Dette gir inntrykk av bevegelse fordi du ser et ganske skarpt hovedmotiv med «fartsstriper».

(Denne artikkelen er en bearbeidet utgave hentet fra boken SE MED KAMERA av Toralf Sandåker, utgitt på forlaget Bokstav og Bilde, 2013).