[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 5 - 2017, som du kan lese her.]

På et fullformatkamera blir AF-S Micro Nikkor 60mm f/2.8G ED som et normalobjektiv med litt trang bildevinkel. Med f/2.8 får du ikke de samme uskarpe bakgrunnene som med objektiver som har lengre brennvidde, men du kan til gjengjeld få mer av forgrunnen skarp. På et APS-C-kamera (DX-format) blir det en kort tele tilsvarende 90 mm, egentlig et perfekt portrettobjektiv. Til nærfoto blir arbeidsavstanden veldig kort når du nærmer deg nærgrensen. Med døde motiver spiller ikke det så stor rolle. Da kan det være en større utfordring å lyssette motivet. 

Nikon er nøye med å kalle sine makro-objektiver for «Mikro». Det er ut fra den egentlige konvensjonen at makroområdet først begynner ved 1:1 gjengivelse, og kraftigere forstørrelser. Men det gjelder på bildebrikken. Et bilde som gjengis 1:1 på bildebrikken vil vanligvis forstørres kraftig på skjerm eller utskrift. Da kan vi like gjerne snakke om en makro-effekt.

Denne «makroen» har som de fleste av sine konkurrenter internfokusering, objektivet blir ikke lenger mot nærgrensen. Det er bygget dels i kunststoff, men føles solid nok, og har enkel værbeskyttelse. Det finnes ingen andre innstillinger enn AF/MF-bryter.

Konstruksjon. Objektivet er konstruert med 12 linseelementer i 9 grupper og ni avrundede blenderlameller. To linseelementer er asfæriske, og ett element er et fargebrytningskorrigerende ED-glass. Den manuelle fokusringen glir lett og jevnt, og internfokusering gjør at objektivet ikke endrer lengde, og frontelementet roterer ikke. Det er ingen blenderring, men objektivet har en avstandsskala med litt symbolsk markering av dybdeskarphet bare ved f/32. Mer funksjonelt er en skala for gjengivelsesforhold. Objektivet veier bare 425 gram, det er tungt nok for et fullformatkamera, og lett nok for et lite DX-kamera. Bildevinkelen på DX-format tilsvarer 90 mm.

highres-nikkor60micro1_1314192971.jpg

Skarphet. Høy og jevn skarphet allerede fra f/2.8, men skarpheten tiltar en del til f/5.6, der skarpheten er på sitt beste og helt jevn over hele bildeflaten. På fullformat reduseres skarpheten gradvis fra f/8, men objektivet tegner fremdeles skarpe motiver ved f/32. 

Fortegning. Den optiske fortegningen er svært forsiktig, bare lett puteformet, men dette ser du ikke ved vanlig fotografering. Til kritiske tekniske opptak er fortegning likevel lett å korrigere.

Bokeh. Dette objektivet skiller naturlig nok ikke like mye som objektiver med lengre brennvidde, men uskarpe områder og lyskilder oppviser en imponerende flott bokeh.

Lystap. Små glass og trange objektivrør kan ha den fordelen at presisjonen og oppløsningen vinner, men prisen er ofte mørke kanter. Det ser vi også her, der lystapet er hele 2 EV i hjørnene ved f/2.8. Avskygningen er riktignok myk, vi ser ingen brå vignett. Først ved f/8 er lysutbyttet ganske jevnt, men selv ikke på minste blender utlyser objektivet flaten helt jevnt.

Fargebrytningsfeil er meget godt korrigert, på det mest «ekstreme» kan vi spore ca. 1 piksel i ytterste hjørner på f/4. I praksis korrigeres dette atomatisk, og er ellers ikke synlig. Enda bedre ved mindre blendere.

Fokusering. Nikons SWM-motor gir stillegående fokusering, den er kjapp og flytter lite glass. Internfokusering er en klar fordel. Med AF-C opplever vi litt «nervøsitet» rundt nærgrensen, men ikke plagsomt.

Prisen. Er du vant til zoom, får du hakeslipp når du ser detaljene og skarpheten fra Micro Nikkor 60mm f/2.8G ED. Det gir mye for pengene, også til vanlig fotografering. Enkelt, men kvalitet til god pris.

[Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 5 - 2017.]

Fotomag-2017-5-cover_283x400.jpg