[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 1 - 2017]

Rett skal være rett. Det finnes heftige objektiver med enda heftigere prislapp, hvis vi ser oss rundt til f.eks. Zeiss og Leica. Og vi er ikke sikker på om de er bedre. Høy pris kan også være billig når du ser hva du får. 

Nikons nye portrett-tele er et spesialisert objektiv som jager det supermyke like mye som det sylskarpe. Vi kjenner noen få andre slike objektiver, som Canons 85 mm f/1.2L og nå sist Sonys FE 100 mm f/2.8 STF GM.

Det er en heftig glugge, nesten en kilo tung, men balanserer likevel bra både på D500 og D810. E-betegnelsen står for at objektivet har Nikons elektromagnetiske blenderstyring som gir ekstra presis eksponering også ved raske serieopptak. Objektivet har også Nikons nanokrystallbelegg som gir effektiv beskyttelse mot reflekser. Både fremre og bakre linseelement er beskyttet av Nikons fluorbelegg mot smuss og fuktighet. 

105-millimeteren er selvsagt et fullformat­objektiv, og ett av de virkelig få som ikke blir synlig bedre på APS-C-format. Den optiske kvaliteten er allerede suveren for hele 36 x 24 mm-arealet. Nikons 85 mm f/1.4 er en perle, men de ekstra 20 mm brennvidde gjør 105/1.4 til noe helt spesielt.

Konstruksjon. Objektivet har en fatning av metall, men er ellers konstruert av solid plast (polykarbonat). Det er solid nok, og sannsynligvis ville en metallkonstruksjon på et så stort objektiv gjort vekten urimelig høy. Objektivet har en god værtetting, og  intern fokusering. Solblender leveres med objektivet. Den store frontlinsen ligger bare litt tilbaketrukket fra filterringen, så solblenderen bør brukes for beskyttelse. 

IMG_0911.jpg

Den kraftige fokusringen gjør manuell fokus presist, men små hender kan finne objektivets diameter i største laget. Her er 3 ED-glass og heftige 82 mm filterfatning. Skulle vi ønske oss noe, er det en bildestabilisator, men det ville gjort objektivet enda større.

Prisen er et superobjektiv verdig. Kjøper du dette objektivet, vet du at du har bruk for det. Og du får bilder som skiller seg ut. 

Skarphet. Svært lite å bemerke. Objektivet er sylskarpt fra hjørne til hjørne på alle blendere. Uskarphet får du med selektiv fokus. Punktum.

Fortegning. Målbar fortegning, svakt tønneformet, og litt asymmetrisk, men knapt synlig.

Lystap. Godt synlig lystap ved største blender, bedre ved nedblending. Som forventet for et så lyssterkt objektiv.

Fargebrytningsfeil. I praksis fullt korrigert for fargebrytningsfeil. Selv kraftig lys mot konturer rett inn i kameraet skaper ingen problemer. Imponerende.

Fokusering. Klart hurtigere enn f.eks. Canons 85 mm f/1.2, men det er så mye glass som skal flyttes at det havner ikke blant de aller hurtigste objektivene. Likevel, for et så lyssterkt portrettobjektiv er fokuseringen meget god. Vi benyttet hovedsaklig D500, en herlig kombinasjon til å plukke ut øyne og ansikter nærmest momentant. 

Oppsummert. Et spesialobjektiv vi aldri har opplevd maken til. Nær perfekt optisk konstruksjon, bare litt lysstap på store blendere avviker fra det perfekte. Men litt skygger i kantene er ofte en ønsket effekt for et slikt objektiv, og nyere Nikon-objektiver kan korrigere dette i kameraet. 

Kombinasjonen av total skarphet uansett blender (heller ikke diffraksjon gir synlig skarphetstap) og nesten magisk bokeh, er forførende, og vi tror ikke mange vil blende dette objektivet mye ned. 

Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 1 - 2017

Fotomag-forside-2017_01_600x.jpg