Vipps oss en gave: 599743
[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 5 - 2017, som du kan lese her.]
Skal du kjøpe et makro- eller nærfotoobjektiv, slår du flere fluer i et smekk om du går for rundt 100 mm brennvidde (i småbildeformat). Det gir en ganske god arbeidsavstand til mange av de mest spennende makromotivene, som blomster, insekter og andre små objektiver fra menneskers eller naturens hånd. Makrofotografering er, blant mye annet, å utforske den verdenen vi ikke helt får øye på, fordi kameraet (og objektivet) fanger detaljer som forstørret kan fascinere på nye måter.
Men det er en bonus du får på kjøpet: makroobjektiver rundt 100 mm, som regel med største blender f/2.8, duger også utmerket som moderate teleobjektiver og ikke minst – til portretter. De trykker motivet forsiktig sammen, og gir en god arbeidsavstand til portretter, med naturlig geometri for hode-skulder-bilder og halvfigur.
Canons 100 mm makro er rettet mot alle disse oppgavene, det er overkommelig i pris, og har fått den røde ringen som viser at dette er et L-objektiv med profesjonell standard. Det betyr at du bør vente deg et produkt med kvalitet i alle ledd.
Konstruksjon. Objektivet er konstruert med 15 linseelementer i 12 grupper og ni avrundede blenderlameller. Ett av linseelementene er UD-typen som korrigerer brytningsfeil. Objektivet er ganske slankt, og har en avstandsskala helt foran, med fokusringen bakenfor. Objektivet er værtettet med en gummipakning ved bajonetten. Det er ingen blenderring, og ingen markering av dybdeskarphet. Objektivet veier 625 gram, normalt for et makroobjektiv med bildestabilisator. Vekten er holdt nede blant annet ved bruk av kunststoff i det ytre skallet, men objektivet virker på ingen måte mindre solid. Bildevinkelen på APS-C-format tilsvarer 160 mm.
Skarphet. Dette er et meget skarpt objektiv. Ved f/2.8 er det litt forskjell på sentrum og hjørner, men hele flaten er likevel svært skarp. Nedblendet til f/5.6 øker skarpheten enda en smule og jevner seg ut. Diffraksjon gjør seg gjeldende ved f/8, men først ved f/16 reduseres skarpheten synlig. Ved f/22 og f/32 blir objektivet i tiltagende grad middels skarpt.
Fortegning. I praksis helt rettegnende, selv om det på fullformat kan måles en aning buer, men det er helt ute i hjørnene. På APS-C-format er objektivet perfekt rettegnende.
Bokeh. Fine, myke uskarpe flater og jevne, behagelige uskarpe høylys, god bokeh som forventet.
Lystap. Det eneste punktet der dette objektivet ikke bare imponerer. Ved åpen blender ses tydelig lystap i kantene, ca. 1 EV. Det er nesten helt borte ved f/5.6, men lyse flater er ikke kritisk jevne før ved f/8. På APS-C-format ses bare en aning skygger ytterst i hjørnene ved f/2.8.
Fargebrytningsfeil er svært godt korrigert, og bare så vidt synlig i hjørnene ved små blendere.
Fokusering. Stillegående og effektiv autofokus, men tydelig forskjell når du velger mellom «Full» og begrenset fra 0,5 m–∞. Autofokus kan overstyres fysisk, eller med egen bryter.
[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 5 - 2017, som du kan lese her.]
Bildestabilisator. Meget effektiv på vanlig fotograferingsavstand, men også til hjelp ved korte avstander. Likevel – selv med statiske motiver er håndholdte makrobilder en vanskelig øvelse.
Prisen. Prisen er ikke avskrekkende for et L-objektiv av høy klasse. Canon EF 100mm f/2.8L Macro IS USM er blant testens beste sett under ett.
[Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 5 - 2017.]
