I første omgang er det DxOMarks bildebrikketester og mobiltester vi vil benytte. Kameratestene er vi allerede i gang med, mobiltestene kommer (og da vil vi gå gjennom hva disse innebærer for leserne). Når det gjelder tekniske tester av objektiver, jobber vi fremdeles med ulike alternativer.

Fortsatt er det Fotomag som står ansvarlig for selve testen. Det er vi i redaksjonen som fotograferer testbilder, vurderer dem, sammenligner med andre produkter, og ikke minst vurderer alle de egenskapene DxOMark ikke sier noe om. Det er vi som skriver testartikkelen, vekter og tolker DxOMarks tekniske tester. Konklusjonene står helt og fullt for vår regning.

Det vi i Fotomag vinner på å bruke DxOMarks laboratorietester av bildebrikker, er at vi kan konsentrere oss mer om å bedømme de reelle fotografiske egenskapene, og bruke mindre tid på å fotografere testplansjer og måleobjekter i laboratorier.

dxomark_fugem_1-1500x1000.jpg

DxOMarks laboratoriemålinger holder en standard som gjør målingene absolutt sammenlignbare. (Foto: DxOMark)

DxOMarks kameratester

DxOMark har teknologi og ressurser til å utføre nøyaktige og vitenskapelige målinger av gjengivelsen til kameraenes bildebrikker direkte på rådata, uavhengig av fotografen, motivet eller kameraets signalbehandling. Slike ressurser har ikke Fotomag, og knapt nok noen andre tidsskrifter eller nettmedier i bransjen. I motsetning til mange «kjøkkenbenktester» man kan finne på en del nettsteder, er DxOMarks bildebrikkester repeterbare, sammenlignbare og vitenskapelig nøyaktige.

De gir et nøytralt uttrykk for egenskapene som måles, og selve målingene er like autoritative som andre vitenskapelige laboratorietester. Men de forteller ikke alt om kameraet. De forteller faktisk ganske begrensede sannheter, og bare om selve bildebrikken. DxOMark måler ikke en gang bilder. De måler rådata før kameraet har dannet et fysisk bilde av pikslene på bildebrikken. Før «demosaikk»-prosessen.

Dette forteller oss en hel del om et kameras tekniske bildepotensiale. Et potensiale som utnyttes i større eller mindre grad av signalbehandlingen i kameraet (JPEG-filer), av brukeren selv og av programvaren som benyttes til å fremkalle råfilene. Man kan altså ikke lese ut bildekvaliteten av disse dataene. Den bedømmer vi samlet fra måledata og våre egne observasjoner fra bilder vi tar – både frie bilder og bilder under kontrollerte forhold.

DxOMark_Dynamikk_.jpgDynamikkmålinger for Nikon D850, Canon EOS 5D Mark IV og Sony A7R II. (skjermbilde fra DxOMarks nettside).

Det er hovedsaklig fem forhold som blir målt:

  • ISO-følsomhet (måler nødvendig eksponering for å mette bildebrikken ved ulike ISO-innstillinger)
  • Bildestøy, herunder
  • Dynamikkomfang (kontrastegenskaper, via transparente måleobjekter med fra 0 til 4 absolutt densitet, eller ca. 13,3 EV). Med ulik lysintensitet kan enda høyere dynamikk måles.
  • Toneomfang (hvor mange lysnivåer som kan skilles)
  • Fargedybde (i hvilken grad fine fargenyanser kan skilles)

 

DxOExplain.jpg

Slik publiserer Fotomag DxOMarks kameratester: 1) DxOMarks ‘Sensor Score’ er en totalvurdering av de målte egenskapene til bildebrikken. 2) Målt ISO-område er de reelle ISO-verdiene kameraet benytter. 3) Fargedybde er et mål på hvor mange fargenyanser kameraet kan skille. Høyere tall er best. 4) Dynamikkomåde er selve bildebrikkens maksimale kontrastegenskaper. 5) Toneomfang er uttrykk for antall toneintervaller bildebrikken kan skille. Høyere tall er bedre. 6) ISO-egenskaper er terskelen for ISO-nivået der råfilen begynner å generere synlig støy. 7) Linker til DxOMarks fulle lab-test og deres artikkel om hvordan de tester.

 

Ut fra dette beregner DxOMark disse verdiene som vi oppgir:

  • Laveste og høyeste reelle ISO-trinn kameraet kan registrere (avviker som regel fra nominelle tall)
  • Fargedybde i bits
  • Dynamikkområde i EV-trinn
  • Toneomfang i bits
  • ISO-egenskaper, dvs. høyeste ISO-nivå før støy maskerer signalet

DxOMark_Scores.jpgDxOMarks karakterer på bildebrikkemålingene for Nikon D850, Canon EOS 5D Mark IV og Sony A7R II. (Skjermbilde fra DxOMarks nettside).

DxOMark kalkulerer også en score, som er et samlet tall, veid for disse egenskapene. Også dette tallet oppgir vi, men hvor relevant det er for hver enkelt, vil avhenge av vektingen. En fotograf som f.eks. legger større vekt på støyfrie bilder enn stor fargedybde vil kanskje vekte annerledes enn en fotograf som tenker motsatt og tåler litt støy så lenge fine fargenyanser er på plass. DxOMark Sensor Score er derfor ikke en absolutt verdi for bildebrikkens kvalitet for alle formål, men det er sammenlignbare tall.

Du kan lese mer om DxOMarks testmetodikk på deres hjemmesider.