Kamera eller leketøy?

[Dette er en kortversjon av førsteinntrykket i Fotomag nr. 5 - 2017, som du kan lese her.]

Instax Mini 9 finnes i flere grelle farger, og skiller seg ganske tydelig fra alle de «ordentlige» (og stort sett svarte) kameraene på markedet. Plastkvaliteten minner kanskje om den vi husker fra interiøret til fæle koreanske biler fra 90-tallet, men til 900 kroner gjør egentlig ikke det noe. 

Dette er ikke et kamera som tar seg selv så fryktelig alvorlig, her er det underholdningsverdi og hipsterfaktor som er i fokus. Lukkertiden er fast på 1/60 sek, og fokus er fast fra ca 50 cm til uendelig. Det følger med en liten plastikklinse man kan klipse utenpå objektivet for å ta nærbilder, og med den satt på blir fokus flyttet til ca 35-50 cm.

I bruk

Søkeren er liten og samtidig litt fiklete - av og til må man jobbe litt før man finner helt riktig sted å sette øyet. Betjeningen er svært enkel: skru på kameraet ved å trykke ned knappen som skyver ut objektivet, og vri ringen rundt objektivet til den står ved led-lampen som lyser. 

Trykk på utløseren, og kameraet spytter så ut en filmrute fra toppen. Etter en ventetid på et minutt eller to er bilder ferdig fremkalt. 

En filmkassett har en kapasitet på 10 bilder, og koster ca 150 kr. Dermed blir prisen per bilde relativt høy, og det blir fort dyrt å ta snapshots av alt mulig rart i samme tempo som med mobilen. 

Her er det viktig med litt «skuddisiplin» og planlegging før man trykker på utløserknappen, og da får man samtidig stort sett bedre bilder med på kjøpet. Blitzen fyrer av uansett lysforhold, noe som er litt irriterende. Det hender at blitzlyset ødelegger for bilder som ellers hadde vært fine, f.eks bilder i sterkt lys på kort avstand.

Det som er herlig med denne typen kameraer er det umiddelbare og det å holde bildene fysisk i hånden. Spenningen når bildet man nettopp har tatt sakte dukker opp på filmruten gjør det gøy å fotografere, og så lenge man aksepterer og holder seg innenfor kameraets begrensninger fungerer bildene kjempefint til sitt bruk.

Bildekvalitet

Hva kan man egentlig forvente av et plastkamera til under tusenlappen? Bildene er i kredittkortstørrelse og har definitivt et særpreget, analogt uttrykk. Motlysbilder blir kraftig undereksponerte, og lysmålingen kombinert med litt mangelfulle innstillingsmuligheter gjør at bildene ikke alltid blir som man hadde håpet. 

Noen form for objektivt god bildekvalitet er det egentlig ikke så mye av her, men med pris og bruksområde i bakhodet funker det likevel. Bildene blir stilige og har et flott, analogt særpreg. Med et slikt kamera synes vi dette er mye viktigere enn teknisk bildekvalitet, og her har Fujifilm truffet blink.

Konklusjon

Er det et kamera eller bare et leketøy? Fujifilm Instax Mini 9 kan nok egentlig sies å være begge deler. Noe seriøst kamera er det jo ikke, og det er neppe et kamera for alle. 

Men de som er opptatt av å ha det gøy med foto, liker det umiddelbare og analoge, og ikke minst det å ha lett tilgjengelige fysiske bilder vil finne mye moro her. Blir Instax Mini 9 for tøysete har også Fujifilm flere modeller med mer «voksent» retro-utseende og flere funksjoner.

[Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 5 - 2017.]