Vipps oss en gave: 599743
Vi skal med en gang nevne at X-H1 også er et fullverdig stillbildekamera. Det er bare to egenskaper ved X-T2 som trumfer X-H1, X-T2 er billigere, og har litt bedre batterikapasitet. Det er også litt lettere, men mange vil heller ha et kraftigere hus med litt vekt.
Fujifilm X-H1 er det største systemkameraet fra Fujifilm hittil (fremdeles unntatt mellomformatkameraet GFX-50S), men det er likevel et kompakt systemkamera. Faktisk veier det nøyaktig det samme som Sony A9, 673 gram. X-H1 er også litt større, det har fått et kraftigere grep, og er mer robust med 25 % tykkere magnesium i skroget enn X-T2. De deler den samme 24,3 Mp X-Trans CMOS III-brikken uten lavpassfilter, men X-H1 har altså fått en fysisk 5-akser bildestablisator på bildebrikken.
X-H1 har også fått doblet prosessorkraft, med to X-Processor Pro, som bidrar blant annet til forbedrede videoegenskaper, optimalisert autofokus og en oppgradert elektronisk søker på 3,7 Mp og bedre skjermfunksjoner. Den som kjenner Fujifilm GFX-50S vil også dra kjensel på informasjonsdisplayet på toppen av kameraet, som viser grunnleggende informasjon også når kameraet er slått av. Det store grepet minner heller ikke så lite om Fujifilm GFX-50S.
Kamerahus og betjening
Gjenbruk av teknologi og komponenter er vel kjent når fotobransjen utvikler nye produkter. Kunsten er å benytte såpass mye kjent teknologi at nye produkter har en velprøvd kjerne, samtidig som nyhetene får nok ‘ordentlige’ nyheter til å skille seg ut fra forgjengerne. Uten at det nye pådrar seg for mye skepsis for det som er uprøvd. Når det investeres i å utvikle helt ny teknologi, er det viktig for produsenten at kundene ikke sitter på gjerdet, men går ut og kjøper.
En kombinasjon av trygghet og innovasjon er en sikker innertier.
Det var dette vi fikk følelsen av at Fujifilm er bevisste på, da vi hadde X-H1 i hendene en lang dag nylig.
Det trygge ligger i alt Fujifilm har med fra X-T2. Det solide, ytelsen, den grunnleggende filosofien bak betjeningen – du skal se innstillingene, så du har ratt og skalaer å forholde deg til, ikke bare menyer. Og den grunnleggende bildekvaliteten, som baserer seg på Fujifilms lange erfaring med analog og digital fargeteknologi. Nå med enda en fargeprofil – Eterna – som gir en dus, spillefilmlignende karakter og 12 trinns dynamikk.
Fysisk er huset forsterket vesentlig, med bl.a. 94-punkts værtetting og en kraftig dempet lukkermekanisme som reduserer vibrasjoner til nesten lydløst (X-H1 har i tillegg elektronisk lukker).
Huset er konstruert med varmeavledning i tankene, og konservative Fujifilm krever fortsatt at du må ha ekstra batterigrep (nytt, men batteriet er det samme) for å få utgang for hodetelefon under opptak.
Da får du også plass til to ekstra batterier, og den praktiske batteritiden tredobles fra 310 bilder til ca. 900. Siden dette er et såpass filmorientert kamera, bør du ta høyde for å skaffe deg et batterigrep sammen med kameraet. Det får du også glede av til stillbilder, men vertikale kontroller og utløser.
X-H1 har opp til 200 Mbps datastrøm ved opptak, og tilbyr nå opptak med F-log tonekurve internt. F-log er Fujifilms gammakurve og fargerom for å oppnå større spillerom for etterbehandling, slik C-Log og S-log er for hhv. Canon og Sony. For X-T2 måtte du lagre opptaket ekstern via en HDMI-enhet for å kunne redigere F-log-kodete filer.
Som hos X-T2 får du også med X-H1 en viss beskjæring, ca. 1,17x, ved 4K-opptak. Dette skaleres ned til 4K og gir stor detaljrikdom både i 17:9- og 16:9-format (bildebrikken har 6000x4000 piksler).
En annen smart videosentrert egenskap, er at kameraet har de grunnleggende innstillingene for stillbilder og video separat, og de beholdes når du skifter modus.
X-H1 har også fått støtte for tidskoding, og ikke minst anti-flimring. En del lyskilder pulserer ved 50Hz, som regel umerkelig for vårt øye, men det kan gi ujevne eksponeringer på stillbilder og flimring på film. Anti-flimring (som kan slås av) utsetter eller justerer eksponeringen en brøkdel av et sekund for å unngå dette.
Større søker og touch
Den elektroniske søkeren har fått en oppgradering til 3,69 Mp og gir nå blackout-frie opptak. Optisk er forstørrelsen aningen mindre enn på X-T2 (0,75x mot 0,77x), men dette er likevel blant de beste i klassen. Den smarte 2-veis vippbare skjermen er den samme som på X-T2, men den har nå støtte for touch-betjening. Sammen med den 8-veis joysticken gjør dette navigering og betjening enda enklere.
Sist, men ikke minst, lanserer Fujifilm nå også to profesjonelle videoobjektiver for X-fatningen. Fujifilm er en betydelig leverandør av profesjonell videooptikk til andre systemer, men markerer med dette at også X-systemet er på banen som et aktuelt alternativ innen industriell og profesjonell videoproduksjon.
Vi må komme tilbake til mer når vi får et ferdig kamera til test. Om vårt førsteinntrykk antyder at det bare er fordeler for videofolket med nye X-H1, har vi mer igjen å fortelle. Her skal vi bare repetere den innebygde bildestabilisatoren, den fine søkeren, informasjonsdisplayet på toppen av kameraet, og det store grepet med bedre plass til den helt nye og følsomme utløseren.
Fujifilm X-H1 kommer i mars, og koster ca. 19.000 kroner (kun huset). Med det nye batterigrepet VPB-XH1 og to ekstra batterier blir prisen ca. 23.000 kroner.
