Fantastisk og kompakt

[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 2 - 2017]

X100-seriens utvikling har vært en historie om evolusjon fremfor revolusjon. Fujifilm har sakte, men sikkert forbedret kameraene, både gjennom firmwareoppdateringer og nye modeller. Den originale X100 ble etterfulgt av X100S (Second) og X100T (Third). Nå er X100F (Fourth) her, og ved første øyekast er den slående lik de andre i slektstreet. I stedet for å lage en allrounder som fungerer greit til alle typer foto og video, har Fujifilm perfeksjonert et spesielt konsept. Dette er ikke et kamera for de som driver med sportsfoto, liker teleobjektiver, eller ønsker banebrytende videoegenskaper. Trives du derimot med fastoptikk i normal- og vidvinkelområdet, er dette kameraet skreddersydd for nettopp det.

Oppskriften er som før: best mulig bildekvalitet i en lett og kompakt pakke, med en bildebrikke i APS-C-format, og en 23mm f/2.0, som tilsvarer den klassiske og meget allsidige brennvidden på 35mm i fullformat. Bildevinkelen på X100F er i samme området som den vi ser med øyet, og passer f.eks. perfekt til gatefoto og dokumentarbilder. Denne typen kameraer, og hva som gjør dem unike, kan du lese mer om i denne artikkelen fra forrige nummer av Fotomag.

Design og tilbehør

Fujifilm har ikke endret stort på den velkjente retro-stilen, men knappene er blitt stokket om på. Betjeningen er blitt optimalisert for enhåndsbruk, og et hjul for justering av ISO-verdi er blitt integrert i lukkertidshjulet. Dermed er en av X100-seriens styrker ytterligere forbedret. Fysiske kontroller er dedikert til de tre viktige fotografiske parametrene: Blenderåpning, lukkertid, og ISO. Fotograferingen blir med dette både rask og intuitiv, men det krever også en del av fotografen for å utnyttes til det fulle. Alt kan selvsagt også settes på auto, dersom man skulle ønske det.

Råfilene fra X100F har flott dynamikk, og veldig mye å gå på i etterbehandlingen. Adobe har allerede lagt inn full støtte for kameraet, med profil for korrigering av fortegning og lystap i hjørnene. (Alle foto: Henrik S. Tangen).

Fujifilm har også oppdatert vidvinkel- og telekonverterne til X100-serien. Disse skrues enkelt på objektivet, og endrer bildevinkelen til hhv. 28mm og 50mm (tilsvarende i fullformat), uten at det går utover største blender på f/2.0. Kameraet registrerer automatisk om du bruker dem, og justerer seg deretter. 

I bruk

Den nye plasseringen av knapper og kontroller er rett og slett genial. Kameraet er enklere å bruke enn noensinne, og det er enda flere tilpasningsmuligheter enn før. ISO-hjulet kan også være praktisk i enkelte situasjoner, men vi ender stort sett opp med å bruke auto-ISO. Hybridsøkeren er som tidligere velegnet både for de som foretrekker optiske søkere og de som liker elektroniske søkere. Man kan selv konfigurere tre forskjellige programmer for auto-ISO, der minimum lukkertid og maksimal ISO-verdi spesifiseres, og man kan lage 7 ulike forhåndsinnstillinger med filmsimulering der man bl.a. velger skarphet, høylys, skygger og filmkorn. 

Kameraet er også spekket med smarte løsninger som gir fotograferingen et ekstra løft. Her er det både et innebygget ND-filter og mulighet for elektronisk lukker inntil 1/32.000 sek. Selv i kraftig sollys er det aldri noe problem å bruke åpen blender, dersom det skulle være ønskelig. Mens man bruker den optiske søkeren kan man samtidig få opp et lite vindu med en elektronisk søker, så man enkelt kan kontrollere fokus, hvitbalanse og presist utsnitt. Som sagt er det kanskje ikke det mest egnede kameraet for sportsfotografen, men autofokusen er helt ålreit til sitt bruk, 7 bilder i sekundet med raw+JPEG er absolutt godkjent, og kameraet er raskt på avtrekkeren.

Selv om vi opplever X100F som et meget gjennomført og polert kamera har vi et par ting å utsette på det. Kontrollhjulene foran og bak skulle vi gjerne få lov til å konfigurere slik at de kunne brukes til å styre flere parametere. Vi hadde også ønsket oss en bildestabilisator, men vi forstår samtidig at dette hadde krevet redesignet optikk, og at vi nok hadde endt opp med en høyere prislapp. Selv om kombinasjonen av meget god ISO-ytelse og en nærmest lyd- og vibrasjonsfri bladlukker gir gode muligheter for å fotografere selv i dårlig lys, hadde det vært praktisk med en form for bildestabilisering. Da hadde også videofilming fungert mye bedre - video uten stabilisering blir rett og slett ikke så bra, og X100F sine videoegenskaper er ikke spesielt imponerende. Hvis video er viktig bør du nok heller se deg om etter andre alternativer. Dette er først og fremst et kamera laget for stillbilder. Til sist hadde det også vært kjekt med værtetting. X100F er nemlig et utmerket reisekamera, og litt ekstra trygghet i støvete og våte situasjoner hadde vært prikken over i-en.

ISO-ytelsen er helt på nivå med konkurrentenes APS-C-bildebrikker, og Fujifilm har stålkontroll på bildestøy. Bildene her er råfiler med standardinnstillinger i Lightroom. (Alle foto: Henrik S. Tangen).

Bildekvalitet

Den andre store nyheten med X100F er bildebrikken. Nå har Fujifilm installert den nyeste X-trans III-bildebrikken på 24 megapiksler, og dette gir et solid løft i bildekvalitet. Både fargegjengivelse, dynamikk og ISO-ytelse er i toppklasse. Råfilene gir gode muligheter, og det er mye å gå på i etterbehandlingen. Du skal zoome godt inn på bildene for å se særlig forskjell på bilder tatt på mellom 200-3200 ISO, og selv 6400 og 12.800 ISO fungerer helt greit i de fleste tilfeller. Fujifilm gjør en god jobb med støyreduksjon både på JPEG og råfiler, og den støyen som dukker opp når ISO-verdiene presses høyt minner mye om filmkorn, og fargestøy er nærmest ikke-eksisterende. 

JPEG-filene drar god nytte av Fujifilms velkjente filmsimuleringer, og særlig den «nye» svarthvittfilmen - Acros - er spennende og gir meget gode resultater. Selv de av oss som sverger til råfiler og grundig etterbehandling vil nok kunne bli overrasket over hvor gode JPEG-filene blir, og det mangler ikke på tilpasnings- og justeringsmuligheter heller. JPEG-filene til X100F kan også simulere filmkorn. Denne funksjonen overbeviser godt, og hvis du som meg liker høykontrast svarthvitt - gjerne med litt korn - så er det få digitalkameraer som byr på bedre resultater rett ut av kameraet.

Selv med 24 megapiksler henger optikken med i svingene. På åpen blender merkes det tydelig mørkere hjørner og litt mykere detaljer, men dette kan være en fordel for f.eks. portrettfoto, og det forsvinner ganske raskt om man blender ned et trinn eller to. Pris og størrelse tatt i betraktning har Fujifilm gjort en meget god jobb med optikken, og det er vanskelig å se hvordan den skulle vært korrigert bedre uten å samtidig øke størrelsen på objektivet. 

Video er ikke det Fujifilm satser sterkest på med X100F, og både 4K og bildestabilisator glimrer med sitt fravær. Maksimal oppløsning er 1920x1080p, i 59,94 bps og med en datastrøm på 36 Mbps. Direkte dårlig er det jo ikke, men det er et godt stykke fra hva de mer videofokuserte modellene fra f.eks Sony og Panasonic leverer. X100F er ikke et videokamera, men det er egentlig helt greit.

Konklusjon

Fujifilm sine X100-modeller har aldri latt som om de passer til all slags typer fotografi. I stedet for å lage et kamera som passer til alt, har Fujifilm laget et kamera som gjør én ting eksepsjonelt bra, og at X100F er det beste kameraet i X100-serien er heller ikke spesielt overraskende. Gjennom fire generasjoner har Fujifilm sakte men sikkert utviklet designet av både knapper og menysystemer, i tillegg til å forbedre ytelse og bildekvalitet. Nå som X100F har blitt utrustet med Fujifilms nyeste bildeteknologi begynner vi å snakke om et svært modent kamera, og knappeplasseringen føles rett og slett perfekt. Samtidig er det et kamera med klare begrensninger. Enten så passer det behovet ditt veldig godt, eller så føles det håpløst begrensende. 

For fotografer som trives med fastoptikk i normal- og vidvinkelområdet er Fujifilm X100F en uslåelig kombinasjon av høy bildekvalitet og ytelse pakket inn i et kompakt ytre, til en meget spiselig pris. Den fantastiske hybridsøkeren gjør det til et kamera det er en fryd å fotografere med, og når bildene blir gode og kan tilpasses med et godt utvalg filmsimuleringer er dette en kamera det er vanskelig å mislike. Dersom Fujifilm skal forbedre X100-serien ytterligere er det på tide med bildestabilisering - noe som krever ny optikk - og skikkelig værtetting. Tør vi håpe på et slikt kamera i fremtiden? I mellomtiden koser vi oss med X100F, og for fastoptikkfans uten store regissørambisjoner er det et kamera vi trygt kan anbefale.

Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 2 - 2017