Mellomformatmakro

[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 5 - 2017, som du kan lese her.]

Selv om Fujifilm GFX 50S er både relativt kompakt og utstyrt med finesser som elektronisk søker, vibrasjonsfri elektronisk lukker, stort ISO-omfang, videoopptak og vribar skjerm i to retninger, er du ikke i tvil om at det er et mellomformatkamera du jobber med. 

Det innbyr både til å ta oppgaven alvorlig og til å leke med nye muligheter. Kameraets 50 megapiksler og store format tåler presset fra de høyoppløste fullformatkameraene, men hva med objektivene?

Vi har brukt flere objektiver med Fujifilm GFX 50S, men mest nysgjerrig ble vi kanskje på denne ‘makroen’ (gjengivelsen er 1:2 med opptaksformat 43,8 x 32,9 mm), som har bildevinkel som et 95 mm objektiv i fullformat. Det er værtettet, har stillegående fokusmotor, og optisk bildestabilisator.

Fujifilm markedsfører det naturlig nok som et kombinert portrett- og makroobjektiv. Lysåpningen er mindre enn de andre i testen med f/4, men formatet er stort nok til at vi får uskarpe bakgrunner når vi trenger det. Det er lett å bruke håndholdt, men til kritiske opptak er det også godt å ha stativ. (Portrettet er tatt håndholdt.) 

Konstruksjon. Objektivet er solid bygd i metall, og er, typisk for Fujifilm, meget godt værbeskyttet. Det har 14 linseelementer i 9 grupper og ni avrundede blenderlameller. Tre linseelement er av ED-glass. Den brede fokusringen gir svært fin og jevn friksjon. Selv om du «bare» får 0,5x forstørrelse, er både bildeformatet og søkerbildet så stort at den gode makrofølelsen er der. Objektivet har en kraftig blenderring med klikk for hver 1/3 blender, A (Auto) og C (Kamera styrer blender). Det er også to brytere: En bryter for å slå bildestabilisatoren av og på, og en for fokusbegrensning; 0,45–0,9 m – 0,9 m – ∞ og FULL.

Skarphet. Fujifilm sier at objektivet er konstruert for 100 Mp oppløsning, dobbelt så mye som dagens kamera. Skarpheten gir oss hakeslipp, som vi forventer av en mellomformatmakro. Det er heller spørsmål om det kan være for skarpt for portrett, men slikt finnes det botemiddel mot. Ved f/4 er det en aning mindre skarpt i kantene, men fra f/5.6 er skarpheten og oppløsningen imponerende over hele bildeflaten. 

Fortegning. Dette objektivet er helt rettegnende.

Bokeh. Vakker og myk bokeh, men mot kantene blir høylys noen ganger mandelformet.

Lystap. Mer lystap enn vi forventet på f/4, og godt synlig. Fra f/8 er det i praksis borte.

Fargebrytningsfeil er ikke å spore med dette objektivet. Det bidrar til den imponerende definisjonen og oppløsningen.

Fokusering. Autofokusen er nøyaktig og forbausende rask og stillegående, for et mellomformatobjektiv og for en makro. Dette henger selvsagt også sammen med kameraet. Når lyset svekkes, merker vi likevel at fokusen bruker mer tid, men den er svært nøyaktig også da.

Bildestabilisator. Fujifilm oppgir virkningen av bildestabilisatoren til hele 5 lukkertrinn. Portrettbildet iblant våre eksempler er tatt håndholdt på 1/60 sekund med LED-lys, ikke blitz. Vi var mektig imponert av bildestabilisatoren.

Prisen er moderat for et spesialisert kvalitetsobjektiv til mellomformat. Men 30.000 er selvsagt mye penger. Den som trenger et slikt verktøy i sitt yrke vet selv hva det er verd. Den som har råd til å skaffe seg et GFX-system for eksempel til naturfoto, har her et fantastisk nærfoto- og kort teleobjektiv i ett.

[Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 5 - 2017.]