[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 3 - 2017]

Den koreanske objektivprodusenten har lenge levert budsjettvennlige objektiver til de fleste fatninger. Tradisjonelt har objektivene fra Samyang vært manuelle, det er først den siste tiden de har begynt å utville autofokusobjektiver til markedet. Det lyssterke 135 mm f/2.0 ED UMC er ett av de helt manuelle objektivene. Men det viser også at manuelt objektiv og høy bildekvalitet lar seg kombinere.

Objektivet er tungt med mye glass, og mye metall. Den store solblenderen er rund, og dekker formatet bra mot strølys og reflekser. Blenderringen er trinndelt, og fokusringen er stor, har lang rotasjon og føles jevn og passe fast. Objektivfatningen er i metall og objektivet har internfokus – lengden endres ikke når du fokuserer. 

Her er ingen bildestabilisator, ingen autofokus og ingen elektriske kontakter. Det betyr at ingen objektivdata overføres til kameraet.

Objektivet er konstruert med 11 linseelementer i 7 grupper, inklusive ett element med ekstra lav brytningsindeks. 9 avrundede blenderlameller sørger for runde høylys ute av fokus. Samyang 135 mm f/2 leveres til en rekke kamerasystemer.

_MG_9379-ISO_800-1-800_sec.jpg

Prisen er særdeles gunstig hvis vi ser på konkurrentene, men det du (ikke) betaler for, er altså autofokus og automatiske overføringer av blenderdata. På et speilreflekskamera måler du lyset nedblendet, og da kan det bli mørkt i søkeren. Liveview er ofte nødvendig for å sjekke fokus, ellers må du fokusere først og blende ned og måle lyset etterpå – en langsom måte å jobbe på.

Skarpheten er gjennomgående svært god fra sentrum til kant, og faller bare litt av mot kantene. SKarpest er objektivet ved f/5.6, men forskjellene er små helt til f/16. Ved f/22 begrenser diffraksjon skarpheten synlig, men også da er objektivet skarpt. 

Fortegning er svært godt korrigert. Buede linjer er knapt synlige, og i de aller fleste tilfellene er det unødvendig å korrigere for den lette puteformede fortegningen. 

Lystapet i kantene ses tydelig på åpen blender, typisk for et så lyssterkt objektiv på fullformat. Du må blende ned flere trinn for at jevne flater ikke viser lystap i kantene. Dette er objektivets eneste optiske minus, men mange bilder tar ikke skade av litt mørke skygger. På APS-C-format er skygger i kantene ubetydelig.

_MG_9401-ISO_125-1-50_sec.jpg

Fargebrytningsfeil er meget godt korrigert. Selv store forstørrelser vil neppe vise opp fargeavvik i konturene. 

Bildestabilisering må du altså se langt etter. Det tunge objektivet gir en viss stabilitet i seg selv, men på kameraer uten bildestabilisator trenger du fort stativ. Vi testet på Canon fullformat, og merket fort at bildene mistet «sting» når vi håndholdt objektivet på moderate lukkertider. 

Oppsummert er Samyang 135 mm f/2 ED UMC en litt blandet erfaring. Optisk er objektivet av høy klasse, og på APS-format er det nærmest perfekt. Samtidig er det solid og meget godt å betjene manuelt, med tydelige klikkstopp på blenderringen og god motstand med nesten en hel omdreining av fokusringen fra nærgrensen på 80 cm til uendelig.
Men i dag vil mange oppleve mangelen på autofokus som en stor hindring. Til denne prisen er det likevel mange som lar seg friste. Normalt ville vi trukket mer for et manuelt objektiv, men den glimrende optiske kvaliteten trekker likevel opp.

Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 3 - 2017

FM3-17_600px.jpg