Den smarte klassikeren

[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 2 - 2017]

Vi kunne, som service til de av våre lesere som ikke er Leica-eksperter, brukt mye plass på å ramse opp hva Leica M10 ikke er. Det skal vi spare dere for. Her er det viktigste:
Leica M10 har ikke autofokus, det kan ikke ta opp videofilm, og du kan egentlig ikke bruke zoom. Det har ingen andre tilkoblinger enn Wi-Fi, og søkeren har ikke zoom.

Nok om det. For Leica M10 har noe ingen andre kameraer har. Det er en digital Leica M, den er slankere, og føles mer som en klassisk filmbasert Leica M i hånden. De ekstra millimeterne som elektronikken ble klemt inn i i de første digitale M-kameraene er krympet vekk, og du får tilbake den følelsen som så mange Leica M-brukere verdsetter. Det er nemlig ikke tilfeldig at en utvikling på nesten 100 år har ført frem til en ganske moden formfaktor. Som Leica M10 nå er tilbake til. Vekten er også litt lavere, med 660 g mot 680 g.

En hel rekke endringer er ellers på plass fra forrige generasjon. Borte er navne-gimmicken der alle Leica M bare skulle hete «Leica M» uten noe tall bak. Det ble jo ganske misvisende, eller rent ut latterlig, når hver utgave i tillegg ble påført et tall som «Typ 240». Den nye markedsbevisste ledelsen i Leica går tilbake til det som funket i alle år. Derfor Leica M10. 

M10 har også fått en ny og større søker. søkerfeltet oppleves nå bredere med 0,73x forstørrelse mot tidligere 0,68x. Okularet stikker også litt lenger ut og gjør kameraet mer behagelig for brillebrukere. På toppen, der tilbakespolingssveiven satt på de filmbaserte, har M10 fått et ISO-ratt. Det kommer du ikke til å flytte på i vanvare, det krever nesten for mye å bruke det. Her er også A-innstilling for ISO, og dermed har Leica M10 mulighet for både automatisk ISO og automatisk lukkertid (men automatisk blender tillates ikke av konstruksjonen).

Viktigst er likevel den nye CMOS-brikken. Fullformat-brikken har 24 Mp som tidligere, men er en helt ny konstruksjon. Både datautlesning og følsomhet er merkbart forbedret, og resultatet er bedre bildekvalitet og høyere ytelse. Leica M10 lar deg stille ISO mellom 100 og 6400 (utvidbar til 50.000), fyrer av inntil 5 bilder i sekundet, og har en buffer som tillater 30-40 DNG-filer i strekk. Også langtidseksponeringer har fått en dobling, til 125 sekunder.

Menysystemet er fornyet og etter vår mening klart enklere å bruke. Det samme gjelder betjeningen, med færre knapper og et mer logisk system. Batteriet er mindre, og har mindre kapasitet. Dette av plasshensyn, sier Leica, men hevder at i praksis er kapasiteten nokså uendret pga. smartere energihåndtering. Vi synes uansett at batterikapasiteten er en utfordring på lange dager.
Mens søkeren er forbedret, er også LCD-skjermen blitt mer praktisk. Den er fremdeles ikke en pekeskjerm, men nå kan du plassere utsnittet for fokuskontroll hvor som helst. Uten elektronisk søker, er det skjermen som benyttes der den optiske rammesøkeren blir for begrensende. LCD-skjermen gir finkontroll på fokus, eksponeringsindikasjon og selvsagt eksakt utsnitt. Det samme kan du få med den nye og mindre 2,4 Mp elektroniske søkeren til å sette i tilbehørsskoen (ekstrautstyr).

Den kanskje mest moderne forbedringen er innebygd Wi-Fi og meget bra app-støtte til fjernbetjening og kommunikasjon. Med denne føles Leica M10 nesten som et moderne digitalkamera.

Leica M10 i bruk

Leica M10 er ikke som vanlige digitalkameraer, og selv om det strengt tatt er et tradisjonelt speilløst systemkamera (med noen utradisjonelle særpreg), innbyr det til en annen type fotografering enn vi ellers er vant til. Så attraktivt har dette vært at en rekke kameraer har vært modellert designmessig etter Leica M-serien, av dagens kameraer kan nevnes Fujifilm X-Pro2, Olympus Pen-F, Panasonic Lumix GX8 og Sony A6500. 

Den klassiske M-kroppen gir bedre grep enn man skule tro, men vi ville likevel valgt ett av de ekstra grepene du får kjøpt. Et lite tommelgrep er nå bygget inn i huset på baksiden, og det hjelper betydelig.

Leica M er et kamera for faste brennvidder, og primært korte brennvidder. Søkeren  dekker opp til 24 mm, men markeringene som gir en viss kontroll over utsnittet, dekker parvis 28 mm / 90 mm, 35 mm / 135 mm, og 50 mm / 75 mm. Du bytter mellom rammesettene automatisk når du bytter objektiv, eller manuelt med hendelen til venstre for søkeren. Skal du beskjære nøyaktig med andre brennvidder, bruker du ekstern søker eller LCD-skjermen. 

Manuell fokus blir hjulpet av ganske lange fokusbevegelser, og objektivene har en egen hendel som gjør det lett å bruke fokusringen uten å se på dem. Har du vertikale konturer i bildet (eller horisontale om du bruker høydeformat), er det med litt trening raskt og nøyaktig å sette fokus. Leica-brukere trener seg også opp til å prefokusere når de bruker vidvinkel og blender litt ned. Med slike strategier og mulighet for automatisk eksponering er det smart å bruke Leica M10 til diskret, kjapp gatefoto.

Utvalget av optikk er stort, både nye og gamle fra Leica, og andre fabrikater med og uten adapter. Leicas nyere objektiver med 6-felts optisk merking lar dessuten kameraet foreta automatisk korrigering.

Bildekvalitet

Det er ikke så mye å si om bildekvaliteten utenom at den ligger på et meget høyt nivå, takket være samspillet mellom kamera og optikk. Ingen annen digital Leica M matcher dette nivået. Både farger, dynamikk og bildestøy er godt kontrollert og fullt sammenlignbart med andre profesjonelle fullformatkameraer.

Avhengig av preferanser, farger/sorthvitt og etterbehandling, mener vi at Leica M10 fint klarer ISO 6400-ISO 25000 til seriøs print og publisering.

Oppsummert

Leica har de siste årene levert flere interessante nyheter i de høyere kvalitets- og prisklasser, og med M10 er det tydelig at produktlinjene blir tydeligere og mer forskjellige. M10 er et rendyrket stillbildekamera for diskret reportasje- og gatefotografering, med høyere kvalitetspreg enn noensinne, og mer klassisk «feeling» enn tidligere digitale M-er. Det koster, bevares, men dette er ikke forbruksvare. Vet du hva du går til, kan Leica M10 kanskje være noe å bruke den store sparegrisen til.

Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 2 - 2017