Perfekt reiseobjektiv

[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 1 - 2017]

Dette er en zoom i Olympus’ Pro-serie og det 7. i rekken. Serien er både fysisk og optisk bygget for høye krav, og 12–100mm F4.0 er intet unntak. Det er tross sitt lange zoomområde bare vel 11 cm langt og veier 615 gram, og er det andre av Olympus’ Pro-objektiver som har optisk bildestabilisator. 

Siden Olympus’ OM-D og Pen-kameraer alle har bildestabilisator på bildebrikken er meningen at stabilisering i objektivet skal øke effekten ytterligere, og Olympus hevder at 12–100 mm F4.0 IS Pro sammen med OM-D E-M1 Mark II klarer å kompensere for inntil 6,5 lukkertrinn. 

Det er hendig nok til å kunne tas med over alt, går i en fotovestlomme, og er et perfekt reiseobjektiv med bildevinkler tilsvarende 24–200 mm i fullformat. Konstruksjonen er helt i metall, solid værbeskyttet fra frontelement til bajonett, og har Olympus’ fokusring som kan trekkes bakover for manuell fokusering. En L-Fn-knapp stopper midlertidig autofokus når den holdes inne, ellers er det en bryter for å slå av og på den optiske bildestabilisatoren. Zoomringen forlenger objektivrøret ca. 4 cm, men fokuseringen er intern, og objektivets front roterer ikke. 

Objektivet er konstruert med 17 linseelementer i 11 grupper, der fire elementer er asfæriske og nesten alle er laget med spesialglass som refraktivt og ekstra dispersjonsglass. Det leveres med en solblender som selvsagt blir litt snau ved lengste brennvidde – det ligger til zoomens natur. Meget stillegående og presis autofokus sikrer også at videofilmer med AF fungerer bra, og den kraftige zoomringen tillater myk zooming.

Prisen viser at dette er et påkostet objektiv, men likevel beskjeden i forhold til et tilsvarende allsidig profesjonelt fullformatobjektiv. Sammen med et lyssterkt fastobjektiv er du rustet til det meste.

Skarpheten er svært god allerede ved største blender, fra 12 mm til 100 mm. Nedblending til f/5.6 gir litt ekstra sting – mest rundt 50 mm som briljerer ved ett trinn nedblending. Vi registrerer litt forskjell fra sentrum til kant, men hele bildeflaten preges av høy skarphet. Ved f/11 begynner diffraksjon å begrense skarpheten, og fra f/13 er reduksjonen godt synlig. 

Olympus ED 12-100mm F4.0 IS Pro kombinerer lynrask autofokus med høy skarphet og solid beskyttelse mot støv og fuktighet.

Fortegning korrigeres i kameraet, normalt også med RAW-filer, men uten korrigering er det litt synlig tønneformet fortegning ved 12 mm, deretter svært lite å bemerke. Lystapet i kantene korrigeres ikke automatisk, men er beskjedent, og lett å korrigere i software. Nedblending til f/8 tar bort det aller meste uansett.

Fargebrytningsfeil er svært godt kontrollert, og under det du legger merke til eller ønsker å korrigere i etterkant. Det samme gjelder internreflekser og strølys. Generelt er den optiske korrigeringen solid, og oppsiktsvekkende for en så kraftig zoom.

Bildestabiliseringen er nesten skummel. Sammen med OM-D E-M1 Mark II føler du nesten at bildet i søkeren henger fast når stabiliseringen trer inn. Selv ved kraftige kamerabevegelser, f.eks. fra bil og/eller ujevn vei, stabiliserer objektiv og kamera så godt ved videofilming at du får en effekt som kostbare og store steadicam-rigger. 
Ved stillbilder avhenger effekten selvsagt av brennvidden, men vi fikk helt fine og skarpe bilder  håndholdt på 1–2 sekunder på vidvinkel, og 1/8–1/15 sekund på teleposisjon.

Med dette objektivet og OM-D E-M1 Mark II har Olympus klart den mest effektive bildestabiliseringen på markedet.

Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 1 - 2017