[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 1 - 2018, som du kan lese her.]

Lumix GH5 er allerede en klassiker blant filminteresserte stillbildefotografer, eller var det omvendt? Inntil nylig var det kameraet med sin fine 20 Mp micro four thirds bildebrikke uten konkurranse når det kom til spesialiserte videoegenskaper i «DSLR-video-klassen». Sony A7S II kom nær, og har hatt et forsprang under mindre gode lysforhold, med sin følsomme 12 Mp fullformat CMOS-brikke. 

Lumix G9 gikk en annen vei, beholdt gode videoegenskaper, men var primært en rendyrking av ytelse og stillbildeegenskaper. Målet var åpenbart å utfordre både Olympus OM-D E-M1 Mk II og Sony A9.

Nå utfordrer Panasonic igjen både Sony A7S II og Fujifilm X-H1  (og for den del speilrefleksprodusentene Canon og Nikon) med Lumix GH5S – et kamera som utelukkende henvender seg til den profesjonelle videofotografen. Og noen dedikerte entusiaster. For selv om også GH5S kan gi utmerkede stillbilder, er oppløsningen begrenset til 10 Mp (!). Stillbildemuligheten er åpenbart ren en sekundærfunksjon som du «får med på kjøpet». 

”S” i GH5S kan gjerne stå for ”Spesialist”, for dette er enda et godt eksempel på hvordan utstyrsprodusentene spesialiserer produkter ved å utvikle teknologisk spisskompetanse for å dekke behovet til de mest krevende brukerne. Panasonic kjenner videomarkedet meget godt, de har en rekke avanserte og profesjonelle videoprodukter, fra håndholde videokameraer til kringkasting og spillefilmproduksjon. 

Men de siste årene har salget av tradisjonelle videokameraer gått bratt nedover, mens salget av speilløse kameraer som er tilpasset video stadig øker. Panasonic GH-serien er ikke bare tilpasset, de blir stadig mer spesialisert for video. Mange fotojournalister har benyttet GH4 og GH5 til reportasjer der både video og stillbilder publiseres. Først som et nr. 2-kamera (fordommer mot det kompakte MFT-formatet finnes), men stadig oftere som et førstekamera. Det er slike kameraer som stadig flere VJ-er (videojournalister) benytter. Og det er primært Sony og Panasonic blant de speilløse som leder an i dette markedet. 

Introduksjonen av Lumix GH5S må ses i denne sammenhengen. Det er ingen tvil om at Panasonic gambler på at tidspunktet der det seriøse markedet bikker over fra å foretrekke speilrefleks til speilløst. Og da ønsker de å fylle flere nisjer.

_1004015_DC-GH5S_ISO 12800_1-10 sec at f - 4,4.jpgISO 12800. Panasonic Lumix GH5S går lenger enn tidligere FourThirds-kameraer i lysfølsomhet og støybehandling.

Kamerahus og betjening

Panasonic Lumix GH5S er et nisjekamera. Et nisjekamera fordi det er så spesialisert mot videoproduksjon, delvis på bekostning av stillbilder. Men bare delvis – vi kommer tilbake til det.
Lumix GH5S er nesten identisk med GH5 til det ytre. Bare en rød REC-knapp, en rød ring rundt programvelgerhjulet og den røde S-en i navnet avslører at vi her har et nytt kamera. Den store, høyoppløste søkeren, det robuste værsikrede huset i magnesiumlegering, det kraftige grepet, ytelsen og den gode ergonomien – det meste er ellers det samme. Du kan lese vår test av Lumix GH5 i Fotomag nr. 2 - 2017 og vårt førsteinntrykk av GH5S på Fotomag.no. Her konsentrerer vi oss om hvor GH5S skiller seg ut.

_1004024_DC-GH5S_ISO 1250_1-640 sec at f - 6,3.jpgObjektivutvalget til systemet er stort, men siden GH5S ikke har bildestabilisator i kameraet, har du mest nytte av objektiver med optisk bildestabilisator. Da får du også en viss digital bildestabilisator på videoopptak. Autofokus er rask til å være kontrastbasert, men har sin styrke ved trinnvis kontrollert følgefokus. (Foto: Toralf Sandåker).

GH5S mangler innebygd bildestabilisator! Det stemmer, Panasonic regner med at videofotografer som bruker dette kameraet, stabiliserer med profesjonelle gimbaler eller stabilisatorløsninger. Eller du setter på ett av Panasonics mange objektiver med optisk bildestabilisator. Da får du også tilgang til elektronisk bildestabilisering, som forsterker den optiske en smule. 
Bildebrikken, som altså gir 10 Mp stillbilder, er egentlig større enn vanlig micro four thirds-format. Det er en såkalt multiaspekt brikke som tar opp i ulike formater med samme bildevinkel. Du beholder f.eks. 12 mm vidvinkel også når du går fra Cine 4K (17:9) til 3:2 stillbilder. Bildebrikken har også  to-trinns gain (ISO), med base ISO på hhv. 160 og 800. Det er disse nivåene som leverer uforsterket bildesignal. Dette, kombinert med få, men store piksler, gir Lumix GH5S en lysfølsomhet som ligger rundt ett trinn over GH5. Både filmer og stillbilder klarer seg bra opp til ISO 25.600.

_1004030_DC-GH5S_ISO 16000_1-640 sec at f - 7,1.jpgISO 16.000

Lumix GH5S har fått støtte for 14-bits RAW ved stillbilder, og VLog-L gamma, som måtte kjøpes ekstra med GH5, kan brukes i kameraet som det er (dette er nok likevel mest anvendelig for fotografer som skal benytte Lumix GH5S-opptak sammen med opptak fra andre videoproduksjoner med profesjonelle Panasonic videokameraer. 

De fleste vil være mer tjent med å bruke Hybrid Log Gamma (HLG) for bedre dynamikk ved filmopptak. Denne profilen er primært laget for å vise HDR-bilder direkte på kompatible TV-skjermer, men kombinerer stort toneomfang i høylysene med mer kontrast i mellomtonene. Lumix GH5S støtter også direkte visning av korrigerte bilder på skjerm og i søker. Det gjelder også ved anamorfe opptak, der du nå kan se et normalisert bilde strukket tilbake i bredden til Cinema Scope-format mens du er i kameraet. Anamorfe opptak benytter spesielle linser til å klemme sammen bildet i bredden for å kunne utnytte alle pikslene til de ekstra brede filmene til kinolerreter. Også tidskodestøtte er nå innebygd i kameraet. 

Både 4096 x 2160 og 3840 x 2160 støttes for 4K-opptak, og begge tas opp piksel for piksel, uten skalering. Denne direkteutlesningen er medvirkende til den fine detaljeringen i videoklippene fra GH5S. Både for DCI 4K (digital cinema) og «vanlig» UHD 4K får du nå 60, 50, 30 og 25 bps.

I Full HD 1080p støttes nå saktefilm opp til 240 bps (≤ 10x). Søkeren har inntil 120 fps frekvens for jevnere monitorbilde. GH5S har også to USB-kontakter, en USB 3.1 med type C, og en konvensjonell USB2. Dette gjør det mulig å kombinere ekstern lagring  mens du ser opptaket på ekstern skjerm.

Autofokusen er blitt mer følsom, den skal nå klare ned til –5EV. Men vi opplevde også en del jaging med autofokus under våre testopptak, som du kan se i videoen ovenfor. Derimot er GH5S utmerket tilrettelagt med «pekefokus», og jevne overganger fra ett fokuspunkt til et annet når du ved å peke på skjermen flytter fokus under opptak.  Du kan også forhåndsdefinere flere fokuspunkter i en sekvens, og hastigheten mellom disse. Strengt tatt mener vi dette er den viktigste funksjonen for autofokus på et så spesialisert kamera.

AF er mest interessant for stillbilder i et slikt kamera, og der har GH5S de samme mange finessene fra Panasonics «Depth From Defocus» (DFD) kontrastfokusteknikk. 

Bilde- og videokvalitet 

Panasonics spesialiserte videobildebrikke bærer også noe godt med seg for stillbildefotografer, så lenge høyoppløste bilder ikke er et behov. Som nevnt er altså base ISO på to nivåer, ISO 160 og ISO 800 – med to separate utlesningsveier. Det innebærer, også for stillbilder, at bildestøy og dynamikk holdes på et lavt nivå langt oppe i ISO-skalaen. Nominelt går kameraets ISO-skala fra ISO 160 til 51.200, et større omfang enn noensinne på et Micro Four Thirds-kamera. Dette kan overstyres ned til ISO 80, det går bra når ikke motivlyset er for kontrastrikt, og opp til ISO 204.800, som ikke går like bra. For seriøse opptak ville vi satt en grense på ISO 25.600, men det avhenger av egen støyterskel. Med etterbehandling kan du nok få en del ut av både ISO 51.200 og 102.400 til små bilder og f.eks. nyhetssekvenser.

Fargegjengivelsen, og ikke minst de fleksible mulighetene til å stille inn og finjustere tone- og fargeprofiler, er ett av de aspektene som gjør Panasonic Lumix GH5S så interessant. Et utall muligheter fra ‘snappy’ publiseringsklare bilder og videoer til klassisk spillefilmpreg, nattbilder, og selvsagt teknisk korrekte farger, står på menyen. Dessuten er kameraet smekkfullt av finesser og funksjoner som kan tas i bruk av fotografer som trenger både det forutsigbare til hverdagens jobb, og det spesielle for krevende kundebehov eller egne kreative forsøk. Bildefilene kan kreve mye data, og begge minnekortplassene støtter de nye SD-kortene med V60 og V90-sertifisering. Disse anbefales sterkt for 4K-opptak med høy bildefrekvens.

Mange fotografer som skyter 4K video, drar i dag ut 4K stillbilder (ca. 8 Mp) fra video­strømmen. For slike bilder, til web og stillbilder på skjerm, er Lumix GH5S kamera nok i seg selv, når videofotografering er hovedsaken. Men for den som også skal levere bilder til trykksaker og ha rom for utsnitt og forstørrelser, finnes det bedre alternativer, også fra Panasonic. 
Så langt er når dette skrives Lumix GH5S det mest avanserte ‘DSLR-video’-kameraet på markedet, og bare Sony A7S II kan yppe seg på videokvalitet under visse forhold, særlig når det virkelig kniper med lys.

[Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 1 - 2018.]

Fotomag 2018-01 Forside.png