Rimelig og potent

[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 5 - 2017, som du kan lese her.]

Forventningene til Sigmas lanseringer er med god grunn blitt stadig høyere, ettersom både ART-serien og SPORT-serien for lange teler gjør det skarpt i tester og får mange tilhengere. Men Sigma har en fortid med kvalitetsobjektiver til gode priser, også. Og 105mm F2.8 EX DG OS HSM Macro er faktisk blant Sigmas nyeste ekte makroobjektiver. 

Objektivet ble lansert i 2011, og bare APO Macro 180mm F2.8 EX DG OS HSM fra 2012 er nyere. Sigma har også 150mm F2.8 EX DG OS Macro HSM å by på. Alle tre er laget for fullformat speilrefleks.  

Sigma 105mm F2.8 EX DG OS HSM Macro er som navnet tilsier et objektiv med optisk bildestabilisator og stillegående HSM autofokusmotor. Som del av EX-serien, Sigmas tidligere prestisjeserie, er det svært solid bygget og leveres med solblender, solblenderadapter for APS-C-kameraer, og solid objektivfuteral i tekstil.

Det er ikke noe stativadapter å få til objektivet, og med sine 725 gram og lengde på 12,6 cm er det ingen smågutt. Objektivet  har internfokusering, to linsegrupper forflytter seg for å optimalisere fokus for alle avstander. Objektivet er ikke værbeskyttet.

Konstruksjon. Objektivet er konstruert med 16 linseelementer i 11 grupper og ni avrundede blenderlameller. Ett linseelement er av SLD-typen (Special Low Dispersion), og ett høyrefraktivt SLD-element korrigerer fargebrytning og fortegning. Fokusringen er plassert langt foran på objektivet og glir jevnt med en viss motstand. Autofokusen kan overstyres manuelt. Det er ingen blenderring, men objektivet har en avstandsskala i et vindu, uten markering av dybdeskarphet. Objektivet veier 725 gram, som gjenspeiler den kraftige konstruksjonen med bildestabilisator. Bildevinkelen på APS-C-format tilsvarer hhv. 157,5 mm (Nikon) og 168 mm (Canon).

Skarphet. Skarpheten er meget god fra f/2.8 til og med f/16, og ikke minst jevn over hele bildeflaten. Nedblendet til f/5.6 er skarpheten spesielt imponerende. Diffraksjon begynner å gjøre seg gjeldende fra f/11, er så vidt synlig ved f/16 men fremdeles svært skarpt. Ved f/22 er objektivet ikke optimalt for nyere høyoppløste kameraer. 

Fortegning. Fortegning er målbar, men praktisk talt ikke synlig. Du skal ha spesielle behov for å trenge å korrigere fortegning i etterbehandlingen.

Bokeh. Ni avrundede blenderlameller gir objektivet fin bokeh, ikke minst på korte avstander.

Lystap. Ved f/2.8 ses en god del vignettering i hjørnene, det reduseres betydelig ved f/4, og er borte fra f/5.6. Ved APS-C-format er lystapet praktisk talt ikke-eksisterende, det er bare svakt spor på største blender.

Fargebrytningsfeil. Det er noe magenta brytningsfeil å se i hjørnene hvis du forstørrer bilder piksel for piksel, men i vanlige størrelser og på print vil du ikke legge merke til det.

Fokusering. Relativt hurtig og stillegående autofokus med bred fokusring. En bryter veksler fokusområdet mellom full fokus, fra 45 cm til uendelig og fra nærgrensen til 45 cm, for å optimalisere hastighet.

Bildestabilisator. Denne har to posisjoner, 1) for vanlig bruk og 2) for bevegelige motiver. Dette gjør objektivet anvendelig også for allmenn fotografering. Stabiliseringen virker som forventet.

Prisen. Da objektivet kom på markedet, var det priset som originalprodusentenes objektiver. Akkurat nå selges det til en spesielt gunstig pris.

[Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 5 - 2017.]