… i et mindre format

[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 2 - 2017]

Sony A6500 er nemlig første kamera med E-fatning og APS-C-format med innebygd bildestabilisator. Det tok sin tid, i disse dager er det syv år siden Sony lanserte sin svært kompakte NEX-serie med den nye E-fatningen. På den tiden hadde alle Sony speilreflekskameraer bildestabilisator på bildebrikken, en teknologi de «arvet» ved oppkjøpet av Konica Minoltas fotodivisjon, som var pionerer på «Steady Shot». Det skulle ta ytterligere tre år før E-fatningen ga et fullformatkamera (hvis vi ser bort fra videokameraet Sony NEX-VG900 som kom i 2012), og enda ett år før A7 II med bildestabilisator dukket opp på tampen av 2013.

Nå kan man lure på hvorfor Sony ikke har lagt inn bildestabilisator tidligere. Vi har spurt Sony om dette ved flere anledninger, og det nærmeste svaret vi har fått, er at det har tatt tid å utvikle en effektiv bildestabilisator og samtidig beholde så kompakte kameraer. Det stemmer godt med Sonys historikk for speilløse kameraer: NEX-serien, og siden 2014 A-serien med APS-C-bildebrikke, har vært blant de minste og letteste med dette formatet, og A7-serien (nå også A9) er ennå alene om å kombinere speilløst med fullformat, også her med svært kompakte hus.

Hvor viktig er så denne bildestabilisatoren? Siden verken Canon, Nikon, Leica eller Fujifilm har bildestabilisator i sine kameraer, kan det være så viktig?

Det er to hovedgrunner til at bildestabilisator på bildebrikken gjør en viktig forskjell, og til at Sony A6500 derfor markerer en milepæl:

• Bildene blir skarpere på lengre lukkertider, du er mer uavhengig av stativ og kan i større grad fotografere håndholdt.
• Bildestabilisator i kameraet kan gjøre fotobagen mindre og lettere – du trenger ikke ha bildestabilisator i hvert objektiv.

Nå skal det likevel sies at bildestabilisator i objektivet også har sine fordeler, særlig på lange brennvidder. Det ideelle hadde derfor vært å kombinere bildestabilisator i kameraet med bildestabilisator i objektivene, i hvert fall teleobjektiver. 

ISO 6400

Og det er nettopp hva Sony gjør med både A6500 og sine nyeste fullformatkameraer. På samme måte som Panasonic og nå også Olympus. Sonys bildestabilisator er også av de mer avanserte, 5-aksers stabilisering. Det vil si at kameraet kompenserer for bevegelse i begge retninger parallelt med bildebrikken, i tillegg til vridninger rundt de samme aksene og rundt objektivaksen. Når du setter på et Sony-objektiv med bildestabilisator, overlater kameraet stabiliseringen rundt de to aksene objektivet klarer, til objektivet. Virkingen er, ifølge CIPA-standarden, inntil 5 lukkertrinn, sier Sony.

Men bildestabilisator er ikke den eneste nyheten i Sony A6500. Mye er likt A6300, som fortsatt selges, men i tillegg får du nå berøringsskjerm, en integrert prosessor som gir bedre bildekvalitet, særlig ved høy ISO, og bedre ytelse generelt, og du får et forbedret menysystem som gjør navigering enklere og mer oversiktlig. 

ISO 6400.

Kamerahus og betjening

Berøringsskjermen har sin misjon når du velger fokuspunkt, og du kan f.eks. bruke tommelen til å sette fokuspunkt mens du ser i søkeren. Fysisk er huset nesten identisk med A6300, det vil si svært kompakt for et APS-C-kamera. Men det har fått et litt kraftigere grep, dessverre uten mer batterikapasitet. Den er tvert imot litt lavere enn før. A6500 har også fått en litt større utløserknapp og to programmerbare knapper, C1 og C2, bak utløseren. Lukkeren er også ny og spesifisert for inntil 200.000 eksponeringer. Dessverre har ikke Sony samtidig åpnet for raskere lukkertider enn 1/4000 sekund, heller ikke når du bruker elektronisk lukker. 

ISO 12.800.

Som A6300 kan du ta inntil 11 bilder per sekund med kontinuerlig autofokus, men da ser du ikke motivet endre seg i søkeren. Det gjør du ved 8 bps, da gir kameraet en strøm av stillbilder nesten uten blackout-tid, som gjør det ganske brukbart til å følge bevegelige motiver. Med elektronisk lukker har A6500 dessuten en helt stillegående lukker som kan ta 3 bps. Også den mekaniske lukkeren er ganske stillegående.

Bufferen er også kraftig utvidet. Nå er det sjelden du må vente på kameraet etter serieopptak, og A6500 kan ta så mye som ca. 300 bilder i serie med JPEG og 100 med RAW. Det er imponerende.

A6500 har også fått et par mindre oppdateringer til lysmåleren, en modus med høylysprioritet og en som måler absolutt gjennomsnitt over hele bildeflaten. Når du stiller hvitbalanse for innendørslys, kan du nå velge om kameraet skal tolke lyset til å gi varmere, nøytrale eller kalde toner. 

Du har også flere kommunikasjonsmuligheter. Kameraet kan fjernbetjenes både trådløst via app og med kabel, du kan overføre bilder med Wi-Fi (koblet sammen med NFC), og lagre bilder både på datamaskin og minnekort når du fjernbetjener kameraet. Blåtanntilkobling lar deg parre kameraet med en app og åpner for geotagging.

Søkeren er den samme som i A6300, det vil si en ganske stor OLED-søker på 2,4 Mp og 0,7x forstørrelse. Oppfriskningsfrekvensen er 120 bilder i sekundet, og det gir en flimmerfri og pikselfri søkeropplevelse med svært kort forsinkelse.

Egenskaper og funksjoner

Nest etter bildestabilisatoren er det nok videoegenskapene som i praksis gjør den største forskjellen. På papiret ser ikke forskjellene så store ut, det er fremdeles 4K video ved 24/25/30p på det beste, men bak spesifikasjonene har A6500 fått et par nye funksjoner som vil glede både filmmakere og action-fotografer. Nå kan du trekke ut 4K stillbilder (ca. 8 Mp) av videostrømmen direkte i kameraet. Videooppløsningen ved 4K er svært god, og disse stillbildene er høyst brukbare også i seriøse sammenhenger. Også fra Full HD-sekvenser kan du trekke ut stillbilder, men disse blir da bare 2 Mp store (1920x1080 piksler).

Dessuten har A6500 fått en «Slow & Quick»-modus, med variabel opptakshastighet ved Full HD. Du kan variere fra 60x hurtigfilm til 5x langsom film med åtte trinn fra 1 bps til 120 bps. Filmene kan spilles av ved 24/25/30p, eventuelt 50/60p.

Her er også ekstern mikrofoninngang, men dessverre har heller ikke A6500 utgang for hodetelefoner. Du kan koble til en ekstern adapter med tilgang både til profesjonelle XLR-mikrofoner og medhør, men A6500 er ikke akkurat tilpasset fysisk til å tjene som et profesjonelt videokamera.

En liten bemerkning om video: ved 4K opptak benytter kameraet den fulle bredden på CMOS-brikken, bortsett fra ved 30p frekvens. Pga. fare for varmgang begrenses opptakstiden ved 4K typisk til 20 minutter, men nå kan dette overstyres (med den følge at kameraet kan bli svært varmt).

Sony A6500 har også en rekke videospesifikke profiler, med tonekurver som tillater bedre redigerbarhet i etterbehandlingen. De som har behov for dette, vil finne god hjelp i bruksanvisning og Sonys nettsider.

Til slutt litt om autofokus. Også her er det neppe noen merkbar forskjell fra A6300, unntatt det praktiske i at du kan følge bevegelige motiver hyggelig ved 8 bps. Kameraet har faseregistererende fokuspunkter over nær sagt hele bildeflaten, og de reagerer svært raskt på motivbevegelser og valgt motivpunkt. Følsomheten er sammenlignbar med profesjonelle speilreflekser, kanskje med unntak av virkelig dårlige lysforhold. Da har vi kun testet med Sonys egne objektiver med E-fatning.

Bilde- og videokvalitet

Sonys 24 Mp bildebrikker har med rette høstet lovord, både i Sonys egne kameraer, i Nikon-speilreflekser og i Pentax-kameraer. Den varianten som sitter i A6500, med bakbelyst sensorenhet, er blant de aller beste i sin klasse, og tåler godt sammenligning når det gjelder dynamikk, bildestøy og gjengivelse med selv en rekke fullformatkameraer. Går du for A6500, inngår du ingen kompromisser med bildekvalitet. 

Tilsvarende kan vi si om 4K video, sekvensene har høy detaljrikdom og er lite plaget av både «rolling shutter» og moire. Men dessverre har Sony ennå ikke fikset den middels gode videokvaliteten ved Full HD. Vi anbefaler på det sterkeste å ta opp video i 4K og eventuelt skalere ned i et godt videoredigeringsprogram.

Konklusjon

Sony A6500 er i dag det ypperste du får bildemessig i klassen av kompakte systemkameraer i APS-C-format. Ytelsen er det bare de råeste pressekameraene som slår. Med våre forbehold er også videokvaliteten meget høy. Det er for lite til å ha topp ergonomi, og mangler en del egenskaper som entusiastene forventer av sitt førstekamera.

Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 2 - 2017