Er dette Sonys nådestøt til konkurrentene?

[Saken oppdateres] Sony A9 er det første profesjonelle speilløse fullformatkameraet fra Sony, slik Sony selv fremstiller det. Det har alt det som er blitt etterspurt i A7-serien, med unntak av den høye oppløsningen til A7R II. Sony A9 har hastighet, en revolusjonerende elektronisk søker, og en autofokus som Sony hevder kan følge motivet bedre enn konkurrentene.

Men minst like viktig: Sony A9 er kanskje det første speilløse systemkameraet som får speilrefleksene til å virke gammeldagse. Også hvis vi sammenligner med Canon EOS 1-DX II og Nikon D5. Eller slik Sony selv argumenterer:

Nyutviklet 24 Mp fullformat Exmor RS CMOS med integrert minne

Mens (de profesjonelle) speilrefleksene stadig har fått redusert «blackout› pga. speilbevegelse, har Sony A9 en bildebrikke med internminne og 20x raske utlesningshastighet. Dette bidrar til at Sony A9 ikke har blackout-tid i det hele tatt.

Elektronisk, lydløs og vibrasjonsfri lukker med 20 bps

Når du bruker den elektroniske lukkeren, kan du med Sony A9 fyre av 20 bilder/sekund i serier helt opp til ca. 240 bilder (RAW). Raskeste lukkertid er 1/32.000 sekund, med kontinuerlig søkerbilde og autofokus. Sony A9 har også en mekanisk lukker som klarer 5 bps og max. 1/8000 sekund, som er spesifisert for 500.000 opptak. Ingen speilreflekskameraer klarer slik ytelse.

Kontinuerlig følgefokus av bevegelige motiver

Enten du bruker elektronisk eller mekanisk lukker, kan du ved å trykke på AF-knappen følge motivet (også før du trykker på utløseren), og følge motivbevegelsene kontinuerlig opp til 20 bps med AF-frekvens på 60 bps. Speilreflekskameraer kan følge bevegelser først når du trykker på utløseren, og må basere seg på beregning av AF-punkt mellom hver eksponering. 

Direkte søkerbilde av motiv og ferdig bilde

Den store søkeren med 3,7 Mp OLED, forøvrig ganske like spesifikasjoner til Leica SL og Panasonic Lumix GH5, er en alvorlig utfordrer til speilreflekssøkere.Med 120 Hz oppdateringsfrekvens og helt uten blackout mellom bildene, er det som å se på en storskjerm med svært høy oppløsning uten merkbar forsinkelse. Du kan også velge å forhåndsvise bildet slik det ser ut ferdig «fremkalt». 

Vi har ennå ikke mulighet til å publisere bildene vi tok med Sony A9, vi måtte gå med på å vente med det til 27. april for å få tilgang til å bruke kameraet. Men vi har hundrevis av bilder, som vi har kunnet bedømme på egen datamaskin. Opplegget Sony tilrettela for oss fant sted i et treningssenter for boksing i London, og vi fikk fotografere boksere, kickboksere og gymnaster på nært hold. Alstå ingen lettvint test for f.eks. autofokus og søkerbilde.

Her er våre korte førsteinntrykk: 

Ytelse

Skal vi sammenligne med de andre «råtassene» av systemkameraer, er det Canon EOS 1-D X Mark II og Nikon D5 som markerer seg, men også i høy gra Olympus OM-D E-M1 Mark II og til en viss grad kameraer som Lumix GH5, Canon EOS 7D Mk II, Nikon D500 og den utgåtte Samsung NX1. Sammenlignet med disse har Sony A9 både på papiret og i praksis et visst forsprang i skuddtakt, og klart i buffer, men først og fremst er det serieopptak med kontinuerlig søkerbilde som gjør den store forskjellen. 

Ikke en gang Leica SL har dette, og heller ikke Olympus OM-D E-M1 Mk II, selv om de har svært kort «dødtid». Begge disse viser en serie stillbilder når du fyrer av raske serier (noe også Sony A9 gjør når du bruker mekanisk lukker). Speilrefleksene viser selvsagt direkte kontinuerlige bilder, men med brudd av blackout mellom hvert bilde fordi speilet vippes opp og returnerer.

Med Sony A9 risikerer du ikke å slippe motivet ut av bilderuten, fordi du har kontakt hele tiden. Det samme gjelder autofokus. Når du bruker fokus.knappen («AF-ON») begynner kameraet å følge motivet med en gang, også før du trykker på utløseren. Og det store antallet fasregistrerende punkter (693) fordelt over 93 % av bildeflaten, skal det mye til om kameraet mister fokus. Da vi prøvde A9, var det uten unntak vår egen evne til å følge atletene med kameraet som var begrensningen. Det er faktisk ikke enkelt når f.eks. boksere bruker hurtigheten til slag eller parering, når vi prøvde å få utsnitt av f.eks. hode/skuldre eller bare ansikt..

Etter vår mening er det derfor den raske autofokusen kombinert med den fantastiske, avbruddsfrie søkeren, som er A9s unike styrke. I tillegg har kameraet selvsagt solid værbeskyttelse, og en innebygd bildestabilisator som opererer rundt fem akser og skal klare 5 trinns kompensering. Den virker selvsagt også sammen med optisk bildestabilisator i de objektiver som har det, noe du særlig merker på lange teleobjektiver. Sony A9 har også fått to meget hurtige SD-kortplasser, og den vippbare skjermen er en touch-skjerm. Dessuten har kameraet støtte for 4K i full 36 mm opptaksbredde, i tillegg til at du kan ta 4K video i Super35-format.

Sony understreket spesielt videoegenskapene til A9. Her som hos A6500 samples 6K ned til 4K, og det skal gi svært skarpe bilder. Siden utlesningshastigheten er så enorm (20x hva de har klart tidligere fra sine CMOS-brikker) skal «rolling shutter« være eliminert. Fotomag kommer tilbake til nærmere beskrivelse og bedømmelse av videoegenskapene.

Konkurransen

Så: holder det mot konkurrentene?

Det får vi se nærmere på når vi får et ferdig kamera til test. Men vårt førsteinntrykk lar oss spekulere litt: vi tror det kommer mer an på Sonys servicetilbud og systemet i seg selv enn Sony A9. Kameraet er fantastisk spennende, det er kompakt uten å gi dårlig ergonomi (og med ekstra batterigrep får enhver plass til både never og nok batteri), og det yter uovertruffent. 

Men det å angripe det profesjonelle markedet er en tøff oppgave. Skal noen klare å utfordre Canon og Nikon må det være Sony. Men også Sony må da stille med et service- og supportapparat som kundene aksepterer, de må ha alt det systemtilbehøret markedet krever (særlig innen sport og villmarksfoto), ikke minst lange teleobjektiver. Der er ikke Sony i mål, men de forteller oss at de har en plan, og den er i ferd med å settes ut i livet. De har allerede en Pro Support-ordning i USA og deler av Europa.

Imens får vi følge med, og se hva vi finner ut frem til vi kan publisere en ordentlig test. Dessuten er det ingen hemmelighet at det er OL i Tokyo i 2020. Der går kanskje det store slaget om de profesjonelle sportsfotografene og deres byråer.

(Fotomags reise til London er betalt av Sony.)