Derimot var det ganske uventet hva Sony hadde i ermet da de ristet ut detaljene. For Sony A9 overoppfylte forventningene til de fleste da det ble lansert før sommeren.
Men en ting er å skru forventningene opp basert på spesifikasjoner. Noe helt annet er å teste et ferdig produkt over tid.

Vi har tidligere publisert et fyldig førsteinntrykk av Sony A9 på Fotomag.no, sammen med mange eksempelbilder. I denne artikkelen vil vi ikke gjenta alle opplysningene om kameraet derfra.

[Dette er en kortversjon av testartikkelen i Fotomag nr. 4 - 2017]

Sony satte opp et veiskille da de klemte en fullformat bildebrikke inn i et speilløst kamera med E-fatning. Det var da de i 2013 – altså for knapt fire år siden – lanserte Sony Alpha 7 og Alpha 7R, to fullformat systemkameraer med henholdsvis 24 Mp og 36 Mp CMOS-brikke.

Siden har det skjedd mye, og det har skjedd fort. Tilbake til dette med tallmagien. Midt på 2000-tallet kjøpte Sony kameradivisjonen til det som da het Konica Minolta, som var en direkte etterfølger til den legendariske Japanske kamera- og objektivprodusenten Minolta. Helt fra gammelt av døpte Minolta sine amatørkameraer til noe med 5, sine entusiastkameraer til noe med 7, og sine flaggskip og profesjonelle kameraer til noe med 9. En rekke ingeniører og Minoltas ‘DNA’ fulgte med over til Sony. Det gjorde tallmagien også.  

A7 og A7 R var kompakte, tok suverene bilder, men av en eller annen grunn manglet den innebygde bildestabilisatoren. Sony hadde teknologien, for Minolta var pioner på bildestabilisator i kameraet.

I løpet av bare fire år har vi så fått A7S, og «II-utgavene» A7II, A7R II og A7S II. Samtidig har Sony på kort tid bygget opp en anselig portefølje av tilpassede objektiver, mange av dem av oppsiktsvekkende kvalitet. Ikke minst den prisbelønte G Master-serien, der objektivene er både avanserte og påkostede. Men også dyre.

a9_rear-Large.jpg

Sony A9 er heller ikke et kamera som konkurrerer på pris. Et Sony-system med A9 på toppen og kvalitetsobjektiver koster ikke noe mindre enn et tilsvarende system fra f.eks. Canon og Nikon. Sony A9 konkurrerer om proffenes og de dedikerte amatørenes gunst med kvalitet, egenskaper, ytelse – og pris. Dessuten systemet som sådan, tilgang på service, og parametre som vekt, design og brukervennlighet. Det er også med de kriteriene vi bedømmer Sony A9.

De viktigste konkurransefaktorene for Sony A9 er CMOS-brikkens ytelse, den hybride autofokusen, de imponerende videoegenskapene og den blackout-frie søkeren. Dette i et svært kompakt hus med innebygd bildestabilisator.

CMOS-brikken er en helt ny konstruksjon med 24 Mp, bygget lagvis (stacked) slik at svært mye av signalbehandlingen skjer i selve brikken. Dette gir både høyere ytelse og bedre lysfangst. Det gir en så rask utlesning av data at Sony har satt elektronisk lukker som forvalgt fra fabrikken (kameraet har også en hurtig mekanisk lukker). Raskeste elektroniske lukkertid er 1/32.000 sekund, men viktigere er at problemet med «rolling shutter», dvs. forvrengte motivdeler som følge av langsom lukkerbevegelse, er nærmest borte. 

Sony A9 klarer inntil 20 bilder i sekundet. Med følgefokus og kontinuerlig lysmåling. Og uten at søkeren «blunker». 

Den mekaniske lukkeren (hvis du vil bruke den) klarer bare 5 bilder/sekund, men med tredjepartsobjektiver via adapter klarer kameraet opp til 10 bilder/sekund med den elektroniske lukkeren.

a9_top-Large.jpg

Kamerahus og betjening

Sony A9 er ved første øyekast til forveksling likt A7-serien. Men vi ser fort flere endringer av betydning.

Kameraet er blitt litt større, det er grepet som er blitt større og bedre, det rommer også nytt batteri med omtrent dobbelt så høy kapasitet som i A7-serien. Det er en viktig forbedring, og helt nødvendig for å duge for fotografer som bruker kameraet mye. 

Videre har A9 fått nye direkte kontroller for både autofokus og opptakshastighet/-modus. Ved tommelposisjonen er det også en joystick. Alt dette er velkomne forbedringer, men mange amatørkameraer har hatt dette lenge. Kanskje like viktig for de mer bevisste av oss er egne knapper for AF-ON og AEL (eksponeringslås). 

Skjermen er nå en berøringsskjerm. Det er ikke så mye du kan gjøre med fingeren, men du kan i det minst velge fokuspunkt. Den røde videoknappen er også flyttet, og det mener vi er en klar forbedring. For et kamera som innbyr til å veksle mellom stillbilder og video er det nødvendig at ikke knappen for videoopptak blir aktivert ved et uhell, samtidig som knappen må være lett å aktivere når du ønsker det. Plasseringen like ved okularet oppfyller etter vår mening disse kravene.

Det er plass til to minnekort i Sony A9, men vi synes Sony burde ha gått lenger i å tilby hensiktsmessig lagring for et kamera med denne ytelsen. Begge kortplassene er SD-kortplasser, men bare det ene støtter de hurtige UHS II-kortene. Og hvem som kom opp med ideen om at kortplass 1 er nederst (den som støtter UHS II) og den andre er øverst, lurer vi på. Siden du hele tiden må være bevisst hvilket minnekort du bruker og hvor det raske kortet sitter, er det lett å bomme før du har hele kameraet ”i fingrene”. For du trenger de hurtige kortene når du skal utnytte ytelsen til A9, både til stillbilder og til video. Vi stiller også spørsmål ved valget av kortstandard. Til profesjonell bruk burde XQD-kort vært et bedre valg. De er raskere og har et enda større potensial enn SD-kortstandarden. Sony bruker selv disse kortene i en del videokameraer, og Nikon har dem både i D5, D500 og nå D850, og Canon har valgt de like raske CFast 2.0. Med bare halvhjertet støtte for raske SD-kort er vi redd A9-brukerne ofte vil stange i taket når de jakter på å utnytte dette kameraet fullt ut.

Sony A9 har inngang for stereo mikrofon og utgang for hodetelefoner, samt en mini-HDMI-utgang. Sannelig har ikke Sony også funnet plass for en standard Ethernet-kontakt og blitz-kontakt for studioblitzer o.l. Dessverre er USB-utgangen bare en USB 2.0-kontakt, så Ethernet er den eneste virkelig hurtige mulighet for kablet overføring. Selv om ikke kameraoppløsningen er mer enn 24 Mp, vil likevel den store bufferen  og 4K videoegenskapene gi behov for å overføre ganske store datamengder.

Du kan ellers både overføre data og kontrollere kameraet via Wi-Fi med en app på mobil eller nettbrett.

a9_FE2470GM_right-Large.jpg

Det sitter også en helt ny søker i Sony A9, og den er blant kameraets mer imponerende nyheter. Oppløsningen er hele 3,7 Mp og oppfriskningsfrekvensen er inntil 120 bps. Søkerbildet er også stort, med 0,78x forstørrelse etter gjeldende standard. Dette er litt større enn søkeren i Canon EOS 1D X Mark II.

Autofokusen er et kapittel for seg. Kameraet har en hybrid fase-/kontrast-AF med hele 693 AF-punkter på bildebrikken, som dekker 93 % av bildeflaten. Sammen med en meget effektiv øyefokus gjør dette A9 til et veldig bra redskap når du skal få skarpe bilder. Vår erfaring med å følge bevegelser er også meget god, men vi føler fortsatt at det ikke er helt på samme nivå som Nikon D500, som vi mener er det beste på akkurat dette. Men godt nok til profesjonell bruk (sport/action osv), helt klart.

Bilde- og videokvalitet 

Vi har for lengst passert det punktet der nye kameraer gir bedre bilder enn de fleste har bruk for. A9 passer godt inn i gruppen «mer enn bra nok».
Noen kommer nok til å måle at andre kameraer har enda bedre dynamikk, og klarer enda høyere ISO, men tatt i betraktning at Sony A9 er bygget for ytelse, er bildekvaliteten imponerende god. Bilder tatt med ISO 12.800 trenger lite eller ingen etterbehandling for å brukes med full kvalitet. 

Mens andre Sonykameraer har flere videospesifikke funksjoner, erfarer vi at Sony A9 er innrettet på fotografer som vil bruke både stillbilder og video, men ha en raskest mulig og plunderfri tilgang til kvalitet både fra stillbilder og videofilm.

Noen av de profesjonelle videofinessene, som gradasjon, mangler. Men du kan stole på å få 4K video fra full bredde på bildebrikken uten spor av «rolling shutter», full av detaljer, eller Full HD video som fint går til profesjonell bruk i et kamera som også leverer action-opptak for sportsscenen.

Da har du i pose og sekk. Og det er lett å bære over med at konkurrentene på noen områder fremdeles er vinnere. 

[Les flere tester og artikler fra Fotomag nr. 4 - 2017 her.]

FM4-17_COVER_400px.jpg