Vipps oss en gave: 599743
Mange dyktige fotografer kommer stadig tilbake til selvportrettet. Noen blir aldri ferdig med det. Et godt portrett klarer å formidle noe i modellens personlighet. Det må gjerne også fortelle noe om hva den som portretteres er opptatt av, jobber med, er kjent for el.l. Du trenger ikke kunne ta et formelt portrett for å komme i gang – her er det lov å bryte både med regler og formalkrav så lenge både fotografen og modellen er tilfreds. Men det er nyttig å kjenne litt til hvilke teknikker som hjelper deg til å ta et godt portrett.
Begynn med deg selv: hva kan du fortelle om deg selv og din personlighet i et bilde? I hvilket miljø eller hvilke omgivelser kan du ta et selvportrett som sier noe om nettopp deg – noe som ikke er så lett å beskrive med ord? Bruk også dine nærmeste som modeller. Familie og venner må jo likevel regne med å leve med din fotointeresse.
Sett kameraet på stativ og bruk selvutløseren for å ta selvportretter. Tenk først på hva du vil formidle, og prøv mange forskjellige uttrykk og måter å gjøre det på. Gå tett innpå, og prøv å fange bare ansiktet med et uttrykk du mener karakteriserer deg – eller den du fotograferer. Finner du en nøytral bakgrunn, kommer personen alene tydeligst frem. Gå lenger unna, og prøv å plassere modellen i «sitt rette miljø», bruk gjerne en gjenstand eller et klesplagg som er «typisk ham eller henne».
Bruker du deg selv eller dine nærmeste som modeller, er det lettere å vite nok om ham eller henne til å lokke frem personligheten og beskrive denne i et fotografi. Bruk tid, og snakk med modellen om annet enn selve fotograferingen. Da slapper folk av og blir mer naturlige.
Å kjenne modellen betyr å vite noe om interessene, særpreget og personen. Det betyr også å kjenne trekkene til den du skal portrettere – se på ansiktet, gester og uttrykk, lytte til stemme og talemåte, og fornemme hva som karakteriserer ham eller henne.
Hvorfor er det lettere å ta et portrett som «likner» av noen personer enn av andre? Noe av svaret ligger nok i måten vi ser en person på, og hvordan vi lagrer denne personens unike trekk i vår hukommelse: Vår hjerne danner et idealbilde sammensatt over tid av en lang rekke enkeltbilder, de fleste av dem i bevegelse. Den som klarer å gjenskape dette i et stillbilde i løpet av brøkdelen av et sekund ligger godt an til å bli en god portrettfotograf.
Et portrett kan også være et «reportasje-bilde». Fotograferer du en person i virksomhet på jobben, på idrettsbanen eller på skolen, kan du prøve å se på oppgaven som et portrett. Forskjellen handler først og fremst om å vise personen selv og ikke bare situasjonen personen er i.
Fotograf Michal Tomaszewicz portrettert med én stor lyskilde fra siden (studioblitz med softboks). Det er lov å gå tett og bryte regler for komposisjon. (Foto: Toralf Sandåker).
Lyssetting
Det finnes mange regler om hvordan lyset bør falle i et portrett, men kjenner du reglene kan de godt brytes. Mange fotografer bruker blitz, andre sverger til naturlig lys. Én ting kan vi likevel fastslå: kameraets innebygde blitz gir ikke godt portrettlys.
Mest behagelig blir portrettet når lyset kommer fra en stor flate. Noe av det enkleste du kan prøve, er å plassere modellen nær et vindu uten at solen faller direkte på motivet, og gjøre skyggene lysere på den andre siden med en hvit plate (isoporplate fungerer veldig bra). Unngår du å bruke for høy kontrast i lyssettingen, blir gjerne portrettet bedre.
Zoom inn med objektivet slik at du får med hode og skuldre når modellen er 2–3 meter fra kameraet, og bruk gjerne en stor blenderåpning. Et fint portrettobjektiv har høy lysstyrke (stor blenderåpning) – da kan du få bakgrunnen uskarp så den ikke forstyrrer.
Prøv også sorthvitt – ved å eliminere fargene konsentrerer du oppmerksomheten mot figurene i bildet, og ikke mot fargeflater som trekker til seg oppmerksomhet. En begrenset fargeskala kan på samme måte være effektivt til å forenkle og rette oppmerksomheten mot selve motivet.
