Å toppe en klassiker

Allerede i 1979 kom den første 90 millimeter-makroen fra Tamron. Siden har vi sett en rekke utgaver, og alle har vært anerkjent som fremragende optikk i referansekvalitet. Men Tamron mener altså at klassikeren kan toppes.

Ytre sett drar vi med en gang kjensel på Tamrons nye design for sine SP-objektiver, med den matte overflaten og champagnefargete ringen innerst ved bajonetten, som gir et eksklusivt uttrykk. Men vi må under overflaten for å finne de viktigste nyhetene og  forbedringene.

Bildestabilisatoren (VC) er oppgradert med ny mekanisme som gjør det mer attraktivt å bruke bildestabilisator med makro. Bedre værtetting er på plass, og frontelementet er belagt med vann- og fuktavstøtende fluoritt. Autofokusen er blitt raskere og mer nøyaktig, og kan justeres og oppdateres med Tamrons TAP-in Console. 

Objektivet har brytere for VC av/på, AF/MF og en treveis fokusbegrenser, med hhv. Full, 0,5 m – ∞, og 0,3–0,5 m.

Tamron SP 90 mm f/2.8 Di Macro VC USD er et ekte makro-objektiv som fokuserer hele veien til 1:1-gjengivelse. Dette er uten tvil Tamrons beste 90 mm makro til i dag.

Konstruksjon. Objektivet virker solid, og bygd med 14 linseelementer i 11 grupper og ni avrundede blenderlameller. Det er 14 glasselementer i 11 grupper, blant annet LD- og XLD-glass (hhv. for lav og ekstra lav dispersjon). Fokusringen glir lett og helt jevnt, og motstanden bærer ikke preg av den tregheten som noen makroobjektiver lider av. Autofokus kan overstyres manuelt ved å vri på fokusringen. Det er ingen blenderring, men objektivet har en avstandsskala i et vindu, uten markering av dybdeskarphet. Med 610 gram og 117 mm lengde balanserer det best på et fullformatkamera. Bildevinkelen på APS-C-format tilsvarer hhv. 135 mm (Nikon/Sony) og 144 mm (Canon).

Bildestabilisatoren (VC) er oppgradert med ny mekanisme som gjør det mer attraktivt å bruke bildestabilisator med makro. Bedre værtetting er på plass, og frontelementet er belagt med vann- og fuktavstøtende fluoritt.

Skarphet. Sylskarpe bilder allerede fra største blender. Bare ytterst i hjørnene kan ses en aning mindre skarphet, som forsvinner ved f/5.6, der kameraet setter begrensningene. Diffraksjon merkes ikke før ved f/22, og f/32 anbefales ikke for beste resultat.

Fortegning. Makroobjektiver er kjent for å ha lav optisk fortegning. Dette objektivet har ikke fortegning å spore i det hele tatt, og er derfor perfekt til tekniske opptak .

Bokeh. Brennvidden og den relativt gode lysstyrken f/2.8 sammen med 9 avrundede blenderlameller sørger for å gi objektivet vakker bokeh.

Lystap. På APS-C-format kan man se bort fra vignettering. På fullformat er det noe kantskygger å se ved f/2.8, det er ikke synlig ved f/5.6, og ikke målbart ved f/8.

Fargebrytningsfeil kan du i praksis se bort fra, med svært lave verdier over hele blenderområdet.

Fokusering. Ny og kraftigere AF-motor gir imponerende rask AF over det store fokusområdet med bare ca. ett sekund fra nærgrense til uendelig på EOS 6D Mark II. Stillegående og svært rask fokusering ved mindre sprang.

[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 5 - 2017, som du kan lese her.]

Bildestabilisering. Noe av det mest imponerende med Tamrons nye 90 mm makro er bildestabiliseringen. Du føler nesten at motivet «limes fast» når stabilisatoren trer inn. Den fungerer også forbausende bra mot nærgrensen.

Prisen. Prisen på ca. 7.300 kroner gjør dette objektivet til et røverkjøp. Det er utvilsomt ett av de beste i sin klasse, og fantastisk bra bygd, men prisen er likevel svært moderat. Løp og kjøp!

[Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 5 - 2017.]