Men der Zeiss-objektivet er et manuellfokus-objektiv, er Sigmas 50 mm et moderne autofokusobjektiv, og koster dessuten bare rundt 1/4. 

Vi har tidligere testet Zeiss Otus (ikke publisert i Fotomag), og kan bevitne at forskjellen er små, og ikke alltid i Zeiss’ favør. Vi snakker altså her om et objektiv som har et rykte som ett av de aller beste normalobjektivene for fullformatkameraer.  

Det er også ganske stort og tungt, i hvert fall om vi sammenligner med Canon 50 mm f/1.4 og Nikon 50 mm f/1.4. Begge disse er bra objektiver, men ingen av dem når optisk opp til nivået til Zeiss og Sigma. Men både Canon EF 50mm f/1.4 USM og Nikon AF-S Nikkor 50mm f/1.4G er eldre konstruksjoner og ikke blant produsentenes proff-serie. De er også enda rimeligere enn Sigmaen.

Så Sigma har ikke spart på glass eller andre materialer. Som de andre Art-objektivene er fatningen i metall, mens resten av objektivet er laget i Sigmas solide komposittmateriale. Også bajonetten for solblenderen (som følger med) er svært kraftig, og objektivet leveres med deksler og et godt polstret futteral. Dette er intet spareobjektiv, men konstruert for forutsigbare resultater og å tåle bruk.

Konstruksjon. Objektivet er konstruert med 13 linseelementer i 8 grupper og ni avrundede blenderlameller. Ett linseelement er asfærisk, og tre elementer laget av spesielt lavtspredende glass korrigerer for optiske feil. Fokusringen glir lett og helt jevnt, og motstanden er perfekt, internfokusering gjør at den ikke roterer når du bruker autofokus. Det er ingen blenderring, men objektivet har en avstandsskala med markering av dybdeskarphet bare ved f/16. Objektivet veier hele 815 gram, det er tungt for en 50 mm f/1.4. Bildevinkelen på APS-C-format tilsvarer hhv. 75 mm (Nikon) og 80 mm (Canon).

Skarphet. Skarpheten er rett og slett fantastisk, og bare på f/1.4 ses en aning uskarphet i hjørnene. Topp skarphet er ved f/2.8 til f/5.6, og her ligger ikke skarpheten tilbake for nevnte Zeiss Otus. Skarpheten faller naturlig til minste blender f/16, men objektivet er aldri i nærheten av uskarpt. 

Fortegning. Du kan glemme optisk fortegning på dette objektivet. Det er så vidt målbart, men du ser det aldri på annet enn laboratoriemålinger. Referanseklasse.
Bokeh. Om objektivet er skarpt der du fokuserer, kan du få fabelaktig vakre ute-av-fokus-områder. Nydelig bokeh.

Lystap. Ved f/1.4 ser vi moderat vignettering i kantene, men lyset faller jevnt av, og fra f/2 er det ubetydelig. Sigma har brukt nok glass til at objektivet lyser ut hele formatet meget bra.
Fargebrytningsfeil er ekstremt godt korrigert, og bare helt ute i kantene er det mulig å skimte på spesielle motiver og lysforhold. Meget bra korrigert i den optiske konstruksjonen
Fokusering. Stillegående autofokus og ganske hurtig, men ikke blant de raskeste vi har prøvd. Autofokus kan overstyres fysisk, eller med egen AF/MF-bryter. Objektivet endrer ikke lengde ved fokusering.

Prisen. Perfeksjon er ikke gratis, derfor koster Sigma 50 mm f/1.4 Art mer enn flere andre 50-millimetere med samme lysåpning. Men da snakker vi om objektiver med mange flere kompromisser, både optisk og mekanisk. Skal du ha topp normaloptikk i dag, ser du ut til at du må lete utenfor kameraprodusentenes. Dette er et solid bruksobjektiv som likevel har en rimelig pris til hva du får.