Perfeksjonen har et navn

[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 4 - 2017. Den fullstendige testen kan du lese her.]

I forrige nummer av Fotomag testet vi Sigma 135 mm f/1.8 Art. Da skrev vi blant annet at «objektivet er superskarpt. Fra største blender til minste (f/16) er det nesten ingen forskjell og skarpheten er jevn over hele bildeflaten». Det kunne vi skrevet om denne 85-millimeteren, også. 

Den klassiske portrettbrennvidden 85 mm har rommet mange fremragende objektiver. En «kort» tele er lettere å konstruere med OK resultat enn for eksempel ultravidvinkler, særlig på speilreflekskameraer som for vidvinkler krever retrofokuskonstruksjon. Men en så lyssterk 85-millimeter som dette krever både presisjon og optisk innovasjon å fremstille hvis resultatet skal bli så bra.

Mekanisk og til det ytre er objektivet som de øvrige i Art-serien, solid og kvalitetspreget, med metall fatning og sylinder i Sigmas kraftige komposittmateriale. Men det er også ekstremt tungt og kan virke ubalansert på middels store kameraer.Objektivet levere med en robust solblender, deksler og et godt polstret futeral som beskyttelse.

Konstruksjon. Objektivet er konstruert med 14 linseelementer i 12 grupper og ni avrundede blenderlameller. Ett linseelement er asfærisk, og to elementer laget av spesielt lavtspredende glass korrigerer for optiske feil. Fokusringen glir lett og helt jevnt, og motstanden er perfekt, internfokusering gjør at den ikke roterer når du bruker autofokus. Det er ingen blenderring, men objektivet har en avstandsskala med markering av dybdeskarphet ved f/8 og f/16. Objektivet veier heftige 1130 gram, det er tyngre enn profesjonelle normalzoomer. Bildevinkelen på APS-C-format tilsvarer hhv. 127,5 mm (Nikon) og 136 mm (Canon).

(Foto: Tom R. Mehlum)

Skarphet. Skarpheten er uovertruffen, og antydningen av uskarphet i hjørnene som selv 50 mm Art har, er her borte. Bare en aning diffraksjonseffekt ved f/16 ses, men har ingen betydning i praksis. Det er en fryd å kunne melde at dette objektivet er skarpt fra hjørne til hjørne på alle blendertrinn. 

Fortegning. Knapt målbar optisk tønnefortegning, men du skal være god for å se det i praksis. utmerket til teknisk fotografering.

Bokeh. Helt fine uskarphetsområder, og uskarpe høylys er stort sett jevne og runde, med et hint av avlange former med spesielle lyskilder.

Lystap. Ved f/1.4 ser vi en aning vignettering i kantene, men lyset faller jevnt av, og allerede fra f/1.8 er det ubetydelig. Sigma har brukt nok glass til at objektivet lyser ut hele formatet meget bra.

Fargebrytningsfeil er det bare å glemme her. Selv om det kan måles på pikselnivå vil du ikke se det i praksis. Imponerende bra.

Fokusering. Sigma har forbedret momentet til sin stillegående autofokusmotor og objektivet er forbausende raskt til å finne fokus. Ikke alle lyssterke 85-millimetre kan skryte av det. Autofokus kan overstyres fysisk, eller med egen AF/MF-bryter. 

Prisen. Sigma 85 mm f/1.4 Art er sensasjonelt skarpt, og vi har problemer med å finne et eneste minuspunkt. Det er klart vi gjerne skulle sett en bildestabilisator her, slik at den imponerende skarpheten kunne beholdes også under mindre gunstige lysforhold når objektivet brukes håndholdt. Det er heller ikke avskrekkende mye å betale tolv tusen for et så imponerende objektiv.

[Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 4 - 2017 her.]