Men landskaps- og naturbilder kan være mye mer. Å gjenfortelle en god naturopplevelse gjennom et kamera betyr ikke nødvendigvis vakre bilder. Naturen er nådeløs og kan virke både grusom og heslig, men å oppleve den på godt og vondt kan likevel gjøre et mektig inntrykk. Skiftende vær- og lysforhold gir helt forskjellige preg til ett og samme landskap, og gjør det mulig å ta varierte bilder på samme sted.

Har du forresten tenkt på at bylandskap kan være like spennende som naturen, ikke minst å se kontrastene mellom den menneskeskapte byen og naturen i byen?

20040522-kongleISO_400-1024x683.jpg

Å fotografere handler like mye om å velge bort det uvesentlige som å velge hva du vil ta bilde av. Et bilde blir lett uinteressant hvis det inneholder motivelementer som trekker oppmerksomheten bort fra det vesentlige. (Foto: Toralf Sandåker).

Naturen er like mye til stede i de små detaljene som i de store panoramaene. Du kan gi ditt publikum en like fin naturskildring av små kryp i en maurtue som av Jotunheimen i lav kveldssol. Og både maurtua og Jotunheimen kan fotograferes på uendelig mange måter.

Valg av objektiv

Bruker du et teleobjektiv, kan du være langt unna motivet og likevel komme nær det med kameraet. Et teleobjektiv tar i virkeligheten bare et kraftigere utsnitt av motivet slik du ser det med øynene, men det ser ut som om det trykker sammen motivet, akkurat som i en kikkert. Dette kommer av avstanden til det du tar bilde av. Teleobjektiver egner seg for å fotografere dyr eller motiver du ellers ikke kommer nær nok innpå. Et teleobjektiv gjør det også lettere å fokusere bare på det viktigste i bildet, slik at hovedmotivet blir skarpt, mens bakgrunnen og/eller forgrunnen er uskarp. Men de er store, tunge og dyre – særlig teleobjektiver som er så lyssterke at de kan brukes under dårlige lysforhold. Er det regn eller fuktighet i luften, vil teleobjektivet «se» gjennom dette, med dårligere sikt som resultat.

Vidvinkelobjektiver fungerer helt motsatt. Med vidvinkel kan du være nær motivet, mens det likevel ser ut som motivet er langt unna. Det vil også se ut som du får et større synsfelt – du ser «lengre ut mot sidene». Det ser også ut som om det er større forskjell mellom proporsjonene i forgrunn og bakgrunn, fordi avstanden mellom dem er større. Men vidvinkelobjektiver fortegner også bildet slik at den delen av motivet som er lengst unna midten i bildet, virker forstørret eller fordreid. Mange vidvinkelobjektiver har også linjefortegning. Det betyr at linjer som egentlig er rette, blir gjengitt som buede linjer. Oftest buer vidvinkelobjektiver utover – et rektangel blir tønneformet. Et vidvinkel-objektiv vil også gi inntrykk av at større deler av bildet er skarpt.

Du kan bruke både vidvinkel- og teleobjektiver til landskapsbilder, men et godt landskapsbilde kjennetegnes av at fotografen har bevisst forhold til hva som skal med på bildet. I stedet for å «ta med alt», prioriterer fotografen et utsnitt eller en detalj. Et moderat teleobjektiv (dvs. at det ikke overdriver teleeffekten) kan være mest hensiktsmessig til å ta slike bilder, mens et kraftig vidvinkelobjektiv vil egne seg best til vide panoramaer med forgrunn.

20060501-_DSC0010-XISO_100-1024x936.jpg

Rett blikket opp og ned. Ofte er det et blikk utenom det tilvante som gjør et bilde, og vi får lettere øye på motiver som frister oss til å se nærmere på bildet når vi fotograferer det som finnes over oss eller under oss. (Foto: Toralf Sandåker).


Standpunkt

Alt for mange bilder tas i øyehøyde. Bilder blir mer spennende hvis de lar oss se et motiv på en ny måte. Ved å gå høyt opp og fotografere nedover (fugleperspektiv), eller ta et lavt standpunkt og fotografere oppover (froskeperspektiv), blir det lettere å unngå uønskede motivdetaljer i øyehøyde, f.eks. telefontråder eller uryddige bakgrunner.

Når kontrasten mellom en lys himmel og et mørkt landskap er veldig stor, blir enten himmelen for lys og mister detaljer, eller landskapet blir for mørkt og «gror igjen». Da må du eksponere etter de motivdelene som er viktigst, eller senke kontrasten. Dette kan gjøres i kamerainnstillingene (JPEG) eller under etterbehandling (RAW). Noen kameraer har også egne funksjoner for kontrastutjevning, som justerer tonekurven slik at de lyseste partiene blir mørkere og de mørke blir lysere, samtidig som den generelle kontrasten i stor grad beholdes.

(Denne artikkelen er en bearbeidet utgave hentet fra boken SE MED KAMERA av Toralf Sandåker, utgitt på forlaget Bokstav og Bilde, 2013).