Vipps oss en gave: 599743
[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 6- 2018, som du kan lese her.]
Fotomag har testet alle disse objektivene tidligere, men ikke på Sony FE. I prinsippet skal de yte det samme som speilrefleksobjektivene med Sigmas Mount Converter MC-11. Men en konverter er potensielt mindre stabil og fremtidssikker enn et objektiv spesielt tilpasset Sony E-fatningen. Og når Sony med glede deler informasjon og samarbeider med Sigma (og andre) om å gjøre sine spesifikasjoner tilgjengelig, har Sigma kunnet ta sine eksisterende objektiver i Art-serien fast brennvidde og redesignet dem fysisk for å passe Sonys kameraer. Det gjelder foreløpig 14mm og 135mm F1.8, 20mm, 24mm, 35mm, 50mm, 85mm og 105mm F1.4, samt 70mm F2.8 Macro, og vi utelukker ikke at flere følger etter.
Dette vitner ikke minst om at Sigma ser et marked blant Sony-brukere, og at det er speilløst som gjelder. I følge Sigma og Sony får du den samme optiske ytelsen, men bedre kompatibilitet nå og i fremtiden. Selv om vi stoler på disse opplysningene, var vi likevel spente da vi valgte å teste to av de mest populære, 24mm F1.4 og 50 mm F1.4.
Konstruksjon. Objektivet er konstruert med 15 linseelementer i 11 grupper og ni avrundede blenderlameller. To asfæriske elementer, og syv elementer av spesielt lavtspredende glass korrigerer for optiske feil. Fokusringen glir lett og helt jevnt, og motstanden er perfekt. Det er ingen blenderring, men objektivet har en avstandsskala i et vindu, med markering av dybdeskarphet ved f/8 og f/16. Objektivet er litt lengre enn med Canon-/Nikon-fatning. Objektivet veier 768 gram, som ikke er avskrekkende for et så lyssterkt vidvinkelobjektiv. Bildevinkelen på APS-C-format tilsvarer hhv. 36 mm.
Skarphet. Skarpheten i sentrum er imponerende god selv ved f/1.4 og fullformat, og bare ytterst i hjørnene bør du blende ned til f/2.8 for å få helt jevn skarphet over hele bildeflaten. Fra f/2.8 til f/11 er objektivet ekstremt skarpt over hele bildeflaten, og diffraksjon begrenser bare ubetydelig ved f/16. Med Sonys innebygde bildestabilisator utnyttes skarpheten bedre når du fotograferer uten stativ.
Fortegning. Imponerende godt korrigert for optisk fortegning for en så lyssterk 24 mm. Ubetydelig tønneformet fortegning på fullformat, og knapt synlig. På APS-C-format er fortegning naturlig nok enda lavere. I dag er også fortegning lett å korrigere.
Bokeh. Objektivet har kort nærgrense, nesten som Sonys egen 24mm, og viser på f/1.4 at vakker bokeh også kan ses på en kraftig vidvinkel.
Lystap. Dette er objektivets eneste virkelig svake side. Lystapet i kantene på f/1.4 er svært høyt, nesten 3 lystrinn uten korrigering. Det bedrer seg raskt til f/2.8 og er nærmest borte ved f/4. Ved APS-C-format er lystapet synlig på f/1.4, nedblendet til f/2.0 i praksis borte.
Fargebrytningsfeil er svært enkelt å korrigere i software. Dette objektivet er nærmest fritt for slike feil og klart bedre enn vanlig i denne klassen.
Fokusering. Hurtig og stillegående autofokus og manuell mekanisk fokus. Autofokus kan overstyres fysisk hele tiden, eller med egen bryter.
Prisen. Sigma 24 mm f/1.4 Art er svært prisgunstig hvis du skal ha en så lyssterk vidvinkel. Det koster vesentlig mindre enn Sonys egen 24mm F1.4, er større og tyngre, og må blendes ned for å gi sammenlignbar ytelse – som da er i toppsjiktet.
[Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 6 - 2018.]
