Med slike verktøy i hendene hos nesten alle som redigerer bilder digitalt, senkes også terskelen betydelig for å jukse.  

I dag er det såre enkelt å manipulere bilder, til og med generere bildeelementer som ikke fantes under opptaket. Slik så bildet ut før vi fjernet forgrunnen.

Som vi har skrevet om tidligere i Fotomag, vi mener ikke det er galt å lage bilder eller illustrasjoner med AI/kunstig intelligens. Det som derimot er helt uakseptabelt, er å late som slike bilder er fotografier, især fotografier som gir inntrykk av å representere en faktisk hendelse. Da snakker vi om juks, det er å lure publikum.  

Det som derimot er helt uakseptabelt, er å late som slike bilder er fotografier.

Men kunstig intelligens kan også benyttes til fotografering. Det skjer hele tiden, f.eks. når systemkameraet med CMOS-brikke bruker AI til å gjenkjenne motiver, fokusere og følge motiver som beveger seg. AI brukes også til å beregne eksponering når kameraet måler lyset i soner over bildeflaten.  

Alle CMOS-bestykkede kameraer bruker kunstig intelligens til å utligne følsomheten i de enkelte pikslene for å danne et jevnt eksponert bilde med minst mulig bildestøy. Og alle mobilkameraer lener seg tungt på AI når de kombinerer en lang rekke hurtige eksponeringer til ett bilde, motvirker kamerabevegelse eller beregner «zoom», dvs. interpolerer mellom to brennvidder. Det er tvilsomt om dagens mobilkameraer i det hele tatt ville klare å levere fornuftige bilder uten bruk av AI. 

På noen få sekunder skaper Lightroom en helt ny «virkelighet» med AI.

Men om vi derfra ukritisk fjerner eller legger til bildeelementer, slik vi kan gjøre på sekunder med få tastetrykk i nyeste generasjon bildebehandlingsprogrammer, overskrider vi en terskel. Slike grep bør uten unntak merkes eller varsles for at betrakteren ikke skal føle seg lurt. 

Som ofte ellers er det ikke teknologien som er problemet, men hvordan vi mennesker bruker den. 

Denne kommentaren er også publisert som leder i Fotomag nr.  8 - 2024.