Skreddersydd til portrett

[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 1 - 2018, som du kan lese her.]

Den mest iøynefallende fordelen er at dette objektivet har fått optisk bildestabilisator. Canon spesifiserer virkningen til fire trinn. 

Mange har vært skeptiske til optiske bildestabilisatorer, fordi man har vært usikre på om de bevarer optikkens beste egenskaper når linselementene tillates å bevege seg, og om de faktisk står statisk når linseelementene ‘parkeres’ og du fotograferer med stativ. Men det er ikke lenger noen grunn til å frykte at «IS-objektiver» er mindre skarpe. Alle tester og erfaringer vi har hatt gjennom mange år, viser at det heller er motsatt. I de aller, aller fleste tilfellene, er det lille bidraget til å motvirke kamerabevegelse eller -rystelse heller med på å gjøre bildene skarpere. 

Med Sony pustende i nakken, og tøffere konkurranse fra tredjeparter på optikk, vinner Canon et poeng ved å introdusere bildestabilisator i dette klassiske portrettobjektivet. Hverken Sigma eller Nikon har en 85 mm med bildestabilisator, og Tamrons er ikke like lyssterk.  

Portrettfotografering skjer ofte håndholdt, og utenfor studio vil en bildestabilisator være spesielt nyttig. Spørsmålet er om EF 85mm F1.4L IS USM har det som trengs.

Konstruksjon. Dette er et heftig stykke glass på 950 gram, og består av 14 linseelementer i 10 grupper. Av disse er ett stort glasselement støpt asfærisk. Brennvidden på APS-C-format tilsvarer 136 mm i fullformat. 9 avrundede blenderlameller, men ingen blenderring. Objektivet har to brytere – en AF/MF-bryter, samt bildestabilisator (IS) av/på.  Den brede fokusringen sitter langt fremme på objektivet, og kan overstyre autofokusen. Objektivet er solid værtettet, og front- og baklinse dekket med fukt- og smussavvisende fluorbelegg.

Skarphet. Skarpheten er meget høy på alle blendere, og jevn fra sentrum til kant allerede på f/1.4. Deretter blir sentrum gradvis enda skarpere og holder jevnt ekstrem skarphet fra f/2.8 til f/8, mens kantskarpheten først øker merkbart ved f/2.8– 5.6. Ved f/5.6 og f/8 er objektivet svært skarpt fra kant til kant, deretter begynner diffraksjon å gjøre seg gjeldende, merkbart fra f/16.

Fortegning. Det er en svak puteformet fortegning, mest i hjørnene, men godt under 1 %. En smal sak å korrigere om nødvendig.

Bokeh. Høy lysstyrke og 9 avrundende blenderlameller borger for flotte ute-av-fokus-områder, og attraktive overganger fra fokus til myke partier.

Lystap. Tydelig vignettering i hjørnene ved største blender, som konsentrerer oppmerksomheten til motivet i sentrum. Ved f/2 er det betydelig mindre lystap å se, og fra f/2.8 er lystapet praktisk talt borte.

Fargebrytningsfeil er meget godt korrigert. Det lille man kan spore i spesielle høykontrastkonturer, er enkle å fjerne i etterbehandling om du ikke bruker JPEG, da tar nyere kameraer det automatisk.

Fokusering. Svært rask og stillegående autofokus, og myk, nesten for lett manuell fokusoverstyring. Nærgrensen er kun 85 cm, akkurat det som er nødvendig for nære poetretter som isolerer bakgrunnen.

Bildestabilisator (IS). Canon spesifiserer bildestabilisatoren til 4 trinn. Vi fant den meget effektiv, og frydet oss over hvordan motiver smetter i fokus mens bakgrunnen holder seg myk selv på lange lukkertider.

Prisen er som man kan vente for en nykonstruksjon i denne klassen. Den er likevel lavere enn 85 mm f/1.2L USM II, som uten stabilisator neppe har mer å by på i form av praktisk skarphet.

[Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 1 - 2018.]