Importør:

For noen uker tilbake kritiserte årets bilde-juryen nivået på de innsendte bildene i kategorien ”nyhet”. Diskusjonen som kom i kjølvannet av dette spriker: Noen retter kritikken mot jurysammensetningen, andre mot kategoriene og retningslinjene for juryeringen. Andre igjen tar selvkritikk. Ingen av disse treffer helt blink. 
Til tross for engasjementet, virker ingen å ha lest juryens kommentarer. “Fotografene er ikke til stede når det skjer”, sier jurymedlemmene Søndergaard og Brekke. Og videre: ”De første bildene som tas av nyhetshendelser er ofte de beste. Det kan være en viktig grunn til at nivået er lavt”. 
 
Nå har NTB også hengt seg på. Ifølge leder for visuell kommunikasjon, Dorthellinger Nygaard ønsker byrået å bidra til å få opp diskusjonen rundt nyhetsfotografiet. Deres løsning er underlig. Fra Fritt Ord har NTB fått 100.000 kroner til å få den amerikanske fotografen Ryan Kelly til Norge. I tre måneder skal han reise rundt i landet og dele sin kunnskap med norske redaksjoner og fotomiljøer. Han skal også jobbe i byrået, da på lønn fra NTB. Dette er nok et blindspor i debatten Årets Bilde-juryen har forsøkt å få i gang.

Hvis det er én ting Kelly kan fortelle norske journalister, er det at han var på rett sted til rett tid. Det er ikke nytt for noen av oss. Selvfølgelig skal vi diskutere, men nyhetsfotografiet reddes ikke gjennom diskusjon. Det styrkes gjennom praktisk, administrativ prioritering av ressurser til å sikre at det er journalister der det smeller. Så kjedelig er det. Og så koster det mer enn 100 000 kroner. Det er det diskusjonen burde dreie seg om. Ressurser og prioriteringer.

Dette er ingen kritikk av Kelly eller hans arbeid. Hans Pulitzervinnende nyhetsbilde fra da høyreekstremisten James Alex Fields Jr. kjører inn i mengden av motdemonstranter i Charlottesville, er sterkt og verdig prisen. Dette bildet hadde ikke blitt til dersom Kellys daværende arbeidsgiver The Daily Progress, ikke hadde prioritert å sende ham dit for å dekke demonstrasjonene. En mindre kjent del av historien er at dette var Kellys siste dag på jobb. I likhet med mange andre fotojournalister i USA hadde han, med blikk på en uforutsigbar økonomisk framtid i pressen, sagt opp og takket ja til en jobb som digital markedsfører i et bryggeri. Han skulle forbli frilansfotograf på deltid, ifølge et intervju i Newsweek publisert 28.04.2018.
 
Det finnes sterke satsinger på fotojournalistikk i Norge i dag. Gravesaker og større prosjekter gis visuelle ressurser, stor kudos til de redaksjonene som gjør det! Men jevnt over så kuttes det i fotoressursene og spesielt i den daglige nyhetsdekningen. Det har vært trenden gjennom mine ti korte år som selvstendig fotograf. Når eldre fotojournalister med ødelagte skuldre og rygger går av med pensjon blir de som regel ikke erstattet. Noen aviser har gått fra fire til én fotojournalist, og det i en tid hvor det skrikes etter mer visuelt innhold. Denne innsparingen gagner nok aksjonærene i mediehusene, men ikke nyhetsfotografiet  - dersom hvis vi virkelig skal ta vurderingen fra de ulike Årets bilde-juryene i de senere årene på alvor. 
 
Hvis mediehusene ikke har ansatte å sende når det gjelder, bruker de av og til en frilanser. Frilansere som også er selvstendige næringsdrivende må selv sette av penger til sykeforsikring, pensjon, utstyr og andre goder som faste ansatte får gjennom sitt forhold til arbeidsgiveren. Dette koster, og det har blitt vanskelig å drive bærekraftig næring i en bransje der budsjettene er stadig strammere. Det er et paradoks at NTB Scanpix – som altså bruker Fritt Ords midler til å “løfte” nyhetsfotografiet gjennom diskusjon – er verst i klassen når det kommer til honorarer til frilansere. Og hvorfor skal fast ansatte også bry seg om lave frilanssatser? Ganske enkelt, hvis det er billigere å hyre inn fotoressurser så trenger ikke redaksjonene å holde på de faste fotojournalistene.
 
NJ Frilans har utarbeidet veiledende satser for å sette selvstendige journalister i stand til å ta seg riktig betalt. Mange mediehus har kommet oss i møte og forholdt seg seriøst til forhandlinger om satser. NTB Scanpix er ikke blant disse. De gikk ikke med på forhandlinger ovenfor ”sine”  frilansere, og fastsatte selv det de mener er riktig satser. Spør deg selv: når sa du sist til familierettsadvokaten eller elektrikeren at  “dette er mine satser når jeg skal bruke deres tjenester, take it or leave it”. 

For en selvstendig næringsdrivende lyder honoraret for en dagvakt hos NTB Scanpix i dag på 2730 kr, under halvparten av det NJ anbefaler. Innberegnet tiden en selvstendig fotograf bruker på å administrere foretaket sitt (mellom 40 og 25 prosent ufakturerbar tid), og etter at alle avgiftene og forpliktelsene en selvstendig næringsdrivende selv bærer er betalt, gir NTB-satsen en disponibel årslønn på mellom 152 103 og 227 000 kroner. Snittlønnen i NTB uten overtid er 613 955 kroner.

Hvis Dorthellinger og co ønsker å løfte nyhetsfotografiet kan de jo starte med å se på hvordan de forholder seg til sine leverandører, frilanserne. I 2017 kunne for eksempel Journalisten melde at tre frilansere for NTB Scanpix avsluttet samarbeidet, og gikk heller sammen om å danne Bildbyrån Norge. I år er en fotograf fra Bildbyrån nominert til Årets bilde, det er ikke NTB Scanpix.
 
Jeg tror ingen av de historiske og prisvinnende nyhetsfotografiene ble til som resultater av metadiskusjoner. Tvert imot skjønte datidens medier at Vietnamkrigen og Berlinmurens fall ikke kunne beskrives like godt i etterkant, hjemmefra. Eller, som jeg hørte i et landets bedre desker “Mindre prating, mer rykking!”.  Framtidens prisvinnende nyhetsfotografier kommer til å skapes på samme måte. Dersom noen er villig til levere etter journalistikkens samfunnsoppdrag og betale det det koster. 

Brian Cliff Olguin 
fotograf og nestleder i NJ Frilans