Therése Asplund – Nikon Zcreator

–Jeg arvet mitt første kamera da jeg var 5-6 år fra mormor. Det var et Instamatic 110-kamera med fixfokus og tre lysinnstillinger, og siden har fotografi vært en av mine største interesser, sier Therése Asplund. 

På den tiden var det ganske dyrt å holde på med foto, så alle pengene gikk til film og fremkalling. 

Les hele artikkelen og se flere bilder i Fotomag magasin.

Etter skolen, da hun var 18, begynte hun å jobbe i en Expert-butikk, ble ganske raskt ansvarlig for foto-avdelingen, og senere butikksjef. Det likte hun også veldig godt. 

– Tanken var å jobbe der bare en kort tid, men jeg ble i 17 år og jobbet med produkter. På Expert fikk jeg også mulighet til å holde fotokurs for våre kunder i butikken, og jeg fikk være med på mange spennende events med fotoleverandører som Nikon, Canon og Olympus og andre, forteller Therése Asplund.

© Foto: Therése Asplund.

– Imens hadde jeg min egen fotografi som fritidsinteresse, og deltok i en del konkurranser i fotoklubben. Da jeg fikk mitt andre barn, benyttet jeg mammapermisjonen til å bygge et hjemmestudio. Og da startet jeg etter hvert også virksomheten min, det er nå 16 år siden. Tidligere hadde jeg tatt noen bilder i kjellerstudioet butikken hadde. 

– Det var tenkt å være et «lørdagsfirma», og jeg skulle fortsette å jobbe i butikken. Men så tok studiofotograferingen av, til slutt jobbet jeg 7 dager i uken og hadde to små barn, så det ble vanskelig å få tiden til å strekke til. Da bestemte jeg meg for å bli fotograf på heltid. 

Siden da har ballen rullet. Fra starten fotograferte hun mest barn og familier, men i en ganske liten by må man være den allsidige fotografen det er behov for. Så hun begynte å fotografere produkter, dokumentarbilder for lokalavisen, og kommersielle oppdrag. 

© Foto: Therése Asplund.

Tre ben å stå på

I dag har Therése Asplund tre ben å stå på: 

– Jeg har beholdt barne- og familiestudioet, det er noe jeg synes er kjempeartig.  Men største delen av virksomheten nå er kommersielle oppdrag. Firmaportretter, dokumentarbilder, situasjonsbilder, produkter etc. til markedsføring. Mitt tredje ben er undervisning. Dels har jeg mitt eget workshopkonsept som heter «Play to Learn», med fotoreiser og fototreff for fotografer, med vekt på kreativt portrettfoto. Dessuten samarbeider jeg med Zoom Fotoresor, og har min ambassadørrolle med Nikon – Nikon Zcreators kalles det nå. Også der får jeg mulighet til å komme ut og forelese og holde workshops. Jeg har også et lignende samarbeid med Aifo, som selger Elinchrom. 

– Hva  var det som trigget den virkelig store interessen?

– Det var da jeg begynte med lyssetting. I begynnelsen tok jeg bilder av venner og dyr og slikt, men hadde bare blitz på kameraet. Expert-butikken hadde et studio i kjelleren med lysutstyr. Da jeg begynte å teste ut dette, og opplevde magien ved å skape karakter, å fremheve ansiktsdrag med lys, det var det som gjorde at jeg ble «forelsket» i fotografi. Slik er det fremdeles i dag. Det jeg synes er absolutt mest spennende, er å jobbe med lys. Uansett om det er i studio eller en blanding av naturlig lys og blitzlys. Det å bygge bildet med lys, det blir jeg nok aldri lei av.

© Foto: Therése Asplund.

– Du legger vekt på teknisk kvalitet?

– Ja, men med de mulighetene vi i dag har til etterbehandling tror jeg det er lett å bli fristet av ikke å gjøre jobben skikkelig fra begynnelsen. Man setter et lys som er «OK», en hvitbalanse som er «OK» og deretter fikser man alt etterpå. Men det blir veldig vanskelig å lage et bilde med beste kvalitet hvis man ikke har vært like nøye med håndverket som vi var da vi brukte film, og mulighetene til å fikse i etterkant ikke var der. Så jeg legger vekt på å få en bra råfil å jobbe med. Men likevel er jo etterarbeidet halvparten av det å skape bilder.  

– Er teknikken viktig for ditt uttrykk?

– Ja, absolutt. Teknisk kvalitet er jo et vidt begrep. F.eks. i portretter: det er kontakten med modellen, uttrykket, historiefortellingen og alt det andre som er viktigst. Man kan jo lage et teknisk perfekt bilde som er totalt uinteressant, om det ikke har alt det andre. Så jeg vil ikke legge altfor stor vekt på teknisk kvalitet.

– Men det kommer også an på hva slags bilder man tar. Er det konkurransebilder, må begge disse elementene være på plass for å nå opp. Men jeg vil heller ofre litt av den tekniske kvaliteten og legge større vekt på det følelsesmessige, om jeg måtte velge ett av dem.

© Foto: Therése Asplund.

Portrettfotografering

– Hva prøver du å vise med dine portretter?

– Helst vil jeg at mine bilder skal vekke noen følelser. Kanskje med litt humor, kanskje en teknisk løsning man blir litt nysgjerrig på. En story man ikke helt forstår, og vil vite mer om personen eller karakteren i bildet. Jeg tror det kommer mye av at jeg har konkurrert mye med bilder, at jeg er vant til å jobbe med bilder mot en tittel. Også når jeg ser andre fotografers bilder blir jeg mest slått når jeg ser virkelig gode bilder med et fin uttrykk, men som også formidler en fortelling. Jeg vil at det skal kjennes i magen.

– Hvordan jobber du med modeller? Bruker du både profesjonelle og amatører?

– Jeg kan nesten ikke huske sist jeg hadde en profesjonell modell. Jeg bruker nesten bare personer her fra hjemstedet. Det kan være noen som besøker  min hest i stallen, eller noen jeg treffer i kassen i matbutikken, og som jeg syntes har et interessant utseende. Eller barn av venner.

–For litt siden hadde jeg et konkurransebilde med en mann som spiller sjakk, med en veldig spesiell bart. Han kom inn i studio og skulle ta et bilde til førerkort. Da jeg så ham, sa jeg «shit, som du har en utrolig flott bart – hva gjør du i helgen?» Så klarte jeg å overtalte ham til å sitte modell.

– Dine portretter har ofte humor, preget av noe lett, mens i dag ser vi ellers en del motebilder som nærmest preges av depresjon?

– Ja, absolutt, og på mange måter er noen av bildene mine en reaksjon på det. Jeg kan også like triste barnebilder, men i konkurranser har det kanskje vært overveldende mange sorgtunge bilder. Det som fikk meg til å jobbe med sterke farger, mye uttrykk og humor, var for å gjøre noe annet.

© Foto: Therése Asplund.

– Du holder mange kurs og workshops?

– Ja, jeg har blant annet mitt eget konsept, Play to Learn. Det begynte da jeg kom inn i portrettbransjen for 12-13 år siden. I Expert var vi gode til å hjelpe hverandre med å dele ideer til kampanjer og prosjekter. Det var et fruktbart nettverk mellom butikksjefene, der vi hadde stor nytte av våre kontakter. Jeg kom inn i bransjen som nybegynner tenkte jeg at jeg ville få muligheter til å lære av andre når vi hadde sammenkomster. Jeg var nysgjerrig og spurte hvordan de hadde tatt bildene og slikt. Men der var kulturen helt motsatt. 

– Man ville ikke dele med seg tips, om modeller, om fotolocations, eller hvordan man gikk fram. Alle holdt på sitt, jeg tror man var redd for konkurranse. Det likte jeg dårlig. Man legger jo mye personlig inn i bildene. Om derimot alle deler med seg og hjelper hverandre så kan alle bli bedre. Da stiger nivået og kvaliteten på fotografien hos alle fotografer.

– Play to Learn var en måte å samle fotografer i små grupper, og lære av hverandre. I Play to Learn er det ikke kurs der jeg viser hvordan jeg jobber, og så gjør alle likedan, som kanskje i en klassisk workshop. Her bistår jeg med modeller, styling og om noen trenger hjelp med teknikken, men tanken er  at man pusher seg selv og prøver ut andre typer fotografering enn man pleier, for å lære noe nytt sammen i små grupper. Både for å dele med seg, og lære av andre, og få nye venner og et kontaktnett. Fotografer har ofte et ensomt yrke, man har veldig nytte av kolleger og et nettverk. 

– Det jeg gjør sammen med Nikon, Zoom Resor og Aifo, som selger Elinchrom i Sverige, innebærer mer klassisk kursvirksomhet. Grunnkurs i lyssetting, delvis redigering, posering osv. Noe av det mest positive for meg er å kunne dele med meg og forløse andre å bli bedre. Spesielt med lys. Når noen har strevet med å sette lyset, hjelpe dem til å se hva man kan gjøre med lyset.

– Hvordan er det å bo og jobbe i Avesta, en småby mellom Uppsala og Falun?

– Avesta er en liten by med 23.000 innbyggere, men ligger veldig bra til. For meg som jobber mye med firmafoto, har jeg nesten halve Sveriges befolkning innen to timers avstand. Jeg bruker mindre enn to timer til Stockholm. 

© Foto: Therése Asplund.

– Det er det beste av to verdener. Praktisk å bo i en liten by, aldri trafikkork, nært til alt: venner og familie. Hvis jeg har 20 min mellom to oppdrag, kan jeg stikke innom pappa og ta en kaffe. Det er veldig enkelt å bo i en liten by. Jeg kan dra til Stockholm og gjøre en jobb hele dagen, og komme hjem om kvelden og sove i min egen seng. 

– Noe annet som er bra med Avesta, som en gammel industriby, er at det finnes fine og annerledes fotolocations, som fotografer i Stockholm ikke har samme tilgang på. Det er topp å bo i Avesta.

– Kan du beskrive samarbeidet med Nikon?

– Jeg har vært Nikon-fotograf nesten hele min profesjonelle karriere, og brukte Nikon før jeg begynte å samarbeide med dem med Nikon School. Når man kjøpte kameraer fikk man 2–3 timer grunnkurs; blender, lukker, hvitbalanse. Slik begynte samarbeidet, og nå har jeg jobbet tett med Nikon rundt 10 år. På fotomesser, foredrag, workshops osv. 

– Den siste tiden har jeg vært Nikon Zcreator, som det heter, eller ambassadør for Nikon Z-serien. Det blir mer med Nikon UK, da får jeg treffe fotografer fra andre land. I Sverige har jeg mest kontakt med andre portrettfotografer. Men på treff med Nikon UK kan jeg sitte på middag med en naturfotograf, en som jobber med sport på den andre siden og kanskje en dokumentarfotograf midt imot. Det blir jo et interessant utbytte, å høre med fotografer som ikke jobber som portrettfotografer hele. Det har vært ‘superskoj’.

– Har du noe favorittutstyr?

– Jobber med Z 9 som hovedkamera, og Z 7II som nr. 2-kamera. Favorittobjektivet er absolutt Z 24–70mm F2.8. Det er så fleksibelt, det funker til så mange jobber at hvis jeg måtte velge ett objektiv å bruke hele tiden, ville jeg valgt det. Z 70-200mm F2.8 er også veldig fin, f.eks. til brudepar. Da er 70-200 fantastisk, for riktig dybdeskarphet osv. 

– Jeg byttet fra D850, og var ganske fornøyd med det. Jeg ønsket egentlig ikke å bytte, du vet – når man har alt i fingrene … Men Nikon ville sende en Z 7 II så jeg kunne teste den ut. 

– Først tenkte jeg at huset var litt for lite. Men da jeg ga det en sjanse og jobbet litt med det, fant jeg funksjoner som jeg aldri ville vært uten i dag, som bare går med en digital søker, funksjoner jeg aldri trodde jeg ville savne med D850. Bare det å se bildet i søkeren med en gang det er tatt. Det er fantastisk å ha den kontrollen hele tiden, du ser om lyset er satt ordentlig, du ser om bildet er skarpt, om uttrykket sitter, og det blir et veldig raskt arbeidsflyt, i stedet for å ta kameraet ned og se på baksiden. Så jeg er superfornøyd.

Les hele artikkelen og se flere bilder i Fotomag magasin.

Therése Asplund

har siden 2006 drevet sin fotografvirksomhet fra Strömsborgs Herrgård i den lille byen Avesta i Dalarna i Sverige. Stedet er kjent for verdens største Dalahest, det er fødestedet til trubaduren Carl Jularbo, og stavhopperen Armand Duplantis har sine røtter her.
Therése Asplund fotograferer barn og familier i sitt Ateljé Linslusen, driver workshop-konseptet Play to learn, tar kommersielle oppdrag i Sverige og utenlands, og er Nikon Zcreator og Elinchrom-ambassadør. Lyssetting er hennes store drivkraft. Therése Asplund er også en ivrig konkurransedeltaker med en lang rekke utmerkelser.

Besøk Therése Asplunds nettside.