Kunstneren er selv fra Lillesand, og forteller til Fotomag at hun på seg selv som en historieforteller som gir betrakter en del av historien, men lar det være opp til betrakteren selv å spinne videre, ågjøre historien til sin egen.

Utstillingen omfatter flere serier. 

Blomstenes Språk/ Flora Symbiose

«Jeg ønsker å bruke blomster til å fortelle om følelser som ensomhet, lidenskap, forførelse og sjalusi....

Blomster har alltid vært gitt for å understreke følelser vi har for vedkommende som er mottaker, men her er blomstene i alle faser fra levende til visne, dekonstruerte, bygd opp på nytt, fotografert med enkle, doble, triple eksponeringer for å utforske om de fremdeles kan vekke følelser hos betrakter.»

Stille hvisken/ Sotto voce

Det drømmeaktige som handler om barndomsopplevelser, nå sløret, men fremdeles vakkert og godt.

Memento mori, historier om sorg og tap

«Ønsket er å åpne opp rom i betrakter de kanskje ikke engang visste fantes, at de står igjen med en følelse av at noe viktig er blitt avslørt for dem slik som i diktet ‘Romanske buer’. »

Romanske buer av Tomas Transtrømer, gjendiktet til norsk ved Jan Erik Vold

Inni den veldige romanske kirken stod turistene tett
I halvmørket.
Hvelv etter hvelv gapende og intet overblikk.
Noen lysflammer blafret.
En engel uten ansikt omfavnet meg
Og hvisket gjennom hele kroppen:
«Ikke skam deg for at du er menneske, vær stolt!
Inni deg åpner seg hvelv etter hvelv uendelig.
Du blir aldrig ferdig, og det er sånn det skal være»
Jeg var blind av tårer
Og ble skubbet ut på den solglødende pizzaen sammen med Mr. Og Mrs. Jones, Herr Tanaka og Signora Sabatini
og inni dem alle åpnet seg hvelv etter hvelv uendelig.