[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 6- 2018, som du kan lese her.]

Selvsagt, det er en forskjell på F2.8 og F4. Ett lystrinn kan bety en forskjell både i eksponeringstid, i dybdeskarphet og i ISO-innstilling for å ta akkurat det bildet. Med F2.8 tøyer du grensene litt lenger i marginale situasjoner. 

Men det koster. I rene penger må du ut med vel 50 % mer for ett blendertrinn. Og objektivet veier nesten det dobbelte. Dessuten har EF 70-200mm f/2.8L IS III USM en eldre konstruksjon, mindre effektiv bildestabilisator, litt dårligere nærgrense og du blir vesentlig mer avhengig av å bruke stativ.

Den nyeste varianten av EF 70-200mm f/2.8L IS, med romertall III, er en meget lett oppgradering av EF 70-200mm f/2.8L IS II USM, som slett ikke er noe dårlig objektiv. Det eneste som er nytt, er et nytt anti-reflekslag, Air Sphere Coating (ASC), smussavvisende fluorbelegg på front og bak-linsen, og litt kosmetikk.

Avser du ett blendertrinn med Canon EF 70–200mm F4L IS II USM, får du et mer portabelt og reisevennlig alternativ, men med samme byggekvalitet og en nyere optisk konstruksjon. Dagens kameraer er mer lysfølsomme enn i tidligere tider, og mange finner at lavere vekt og bedre bildestabilisering veier opp for lysåpningen. 

Vi har ikke testet disse to sammen, men har god erfaring med Canons 70–200-millimeterobjektiver fra tidligere. La oss se hva nykomlingen kan yte.

Konstruksjon. Meget solid konstruksjon overveiende i metall. Det er 20 elementer i 15 grupper, hvorav ett fluoritt-element og to UD-elementer, og både front- og bakelement har fått smussavvisende fluorbelegg. Både fokusering med ring-USM og zooming er intern, uten at objektivet blir lengre. Objektivet er godt balansert enten du setter det på en EOS 1DX Mk II, en EOS 5D Mk IV eller nye EOS R med adapter. Leveres med solid dimensjonert solblender i forsterket plast. Dessverre er ikke stativfeste standard tilbehør, dette koster ca. 1600 kroner ekstra. Zoomringen har klare markeringer for brennvidde, mens et vindu viser fokusavstand. På siden er det fire brytere,  en for autofokusbegrensning, en AF/MF-bryter, IS av/på og IS-modus (1/2/3).

Skarphet. Her får du alt du forventer av et L-objektiv og kanskje mer. Imponerende skarphet over hele bildeflaten, fra 70 til 200 mm og på alle blendertrinn til og med f/16. f/22og f/32 viser svakt avtagende skarphet. Dette er sjelden vare, og gjør objektivet utrolig fleksibelt i bruk.

Fortegning. Svak tønnefortegning ved 70mm, rettegnende ved 100mm og svak putefortegning ved lengre brennvidder. Dette er enkelt å korrigere i dag.

Bokeh. Vakker bokeh med fine ute-av-fokuspartier og lyspunkter, med 9 runde blenderlameller.

Lystap. Målbar, men ikke veldig synlig lystap i hjørnene ved f/4, mest ved 200mm.

Fargebrytningsfeil. Svært godt korrigert for fargebrytningsfeil, max. rundt 1 piksel i kantene, ingenting i sentrum. Ikke et problem i praksis.

Fokusering er ekstremt raskt og ikke minst nøyaktig og nærmest lydløs, litt avhengig av kamera. Et objektiv for profesjonelle krav. 

Bildestabilisering er oppgitt til 5 trinn, og dette synes realistisk for en stor prosent av opptakene. De tre bildestabilisator-modusene er hhv. for (1) statiske motiver, (2) panorering og (3) motiver som beveger seg uregelmessig. På stativ bør IS slås av.

Prisen. Det er klart at 14.000 kroner er en del penger, men det e rikke ofte du gjør et så sikkert kjøp når du velger telezoom. Tredjepartsprodusenter har f/2.8-objektiver til omtrent samme pris, mens Canon selv har en f/2.8 til godt over 20.000 kroner. Med 780g er stativfeste neppe nødvendig.

[Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 6 - 2018.]

FotoMag 6-2018-Cover_400px.jpg