Problematisk merkeplikt

Fra 1. juli gjelder en forskrift om merking av «retusjert reklame». Formålet med merkeplikten er at den skal bidra til å motvirke kroppspress ved å gjøre oppmerksom på at de idealiserte personene i reklamen er fikset på. Det er derfor ikke hensiktsmessig å kreve at retusjering som ikke bidrar til kroppspress, må merkes, skriver Regjeringen i forbindelse med høringen av forskriften.

Det er retusj av reklamebilder som reguleres i den nye forskriften. Men det er fremdeles fritt fram å fotografere personer som har modifisert kropp og ansikt med inngrep og sminke. (Foto: Adobe Stock / velirina).

Intensjonen er utvilsomt god, men både ordlyden i forskriften og kommentarer fra ledende politikere vitner om at forståelsen av fotografi er svak. Kanskje ikke rart, når ingen faglige instanser, fotograforganisasjoner eller bransjefolk er blant høringsinstansene som har blitt invitert til å uttale seg. 

Forskriften og forarbeidene viser nemlig at det spesielt er «Photoshopping» og annen etterbehandling de er redde for, myndighetene og organisasjonene som har bedt om disse reglene. De burde vite, eller burde skaffet seg informasjon om, alle de andre mulighetene til å manipulere med utseende som kan føre til kroppspress: lyssetting, sminke, optikk, speil og andre måter å påvirke før bildet er tatt. Dette rammes neppe av forskriften.

Slik ser merket ut som myndighetene har vedtatt må brukes i reklamebilder med retusjerte personbilder.

Det er Forbrukertilsynet som skal kontrollere at de nye reglene følges, og at «all reklame være tydelig merket med et standardisert merke dersom personer i reklamen er retusjert». Vi kan ikke annet enn å ønske lykke til med å kontrollere hva som «er naturlig».