Fotografiet, både stillbilde- og filmfotografi, er det fremste mediet til å dokumentere faktiske hendelser. Forfattere og journalister, og alle vi andre, kan gi våre øyenvitneskildringer med ord i tekst og tale. Men ord kan være som skrift i sand hvis de ikke vekker tillit.

Inntil nylig har fotografiet blitt oppfattet som avbildning av ‘virkeligheten’ – noe som faktisk skjer eller har skjedd. Selvsagt kan fotografer jukse med fotografier, ved å holde tilbake viktig informasjon om fotografiets tilblivelse – tid, sted, kontekst. Men det har ikke vært det vanligste, og fotografiet som sannhetsvitne har overlevd de pinlige og farlige eksemplene på misbruk av tilliten. 

Det handler ikke først og fremst om teknologi. Det handler om ærlighet.

Det er ikke lenger noen selvfølge. Og det er ikke bare kunstig intelligens som truer fotografiets troverdighet. Helt siden ‘Photoshopping’ ble et vanlig begrep, har mistanken spredd seg stadig oftere når folk ser spektakulære fotografier: – dette må da være Photoshop? 

Det er ikke bare profesjonelle medier og fotografer som kan skade fotografiets troverdighet. Det gjelder oss alle, alle som tar bilder og viser dem eller poster dem i ulike medier. Nå har alle kraftige bildeverktøy bokstavelig talt i hendene når vi bruker mobilkamera. Og det handler ikke først og fremst om teknologi. Det handler om ærlighet. 

Hver gang vi publiserer et fotografi og ikke er helt åpne om hva det forestiller, hver gang vi holder noe tilbake, er vi med på å undergrave fotografiets troverdighet. Det er ikke Photoshop, AI eller teknologien som er trusselen, det er hvordan vi som fotografer bruker verktøyene.  

Hvis publikum ikke lenger kan stole på at et fotografi faktisk viser et sant bilde av en faktisk hendelse, mister fotografiet troverdighet. Og det er vårt felles ansvar å motvirke, ved ikke å lure publikum. 

Denne kommentaren ble først publisert i Fotomag nr. 1 - 2025. 
Illustrasjon: Generativ AI v/ Toralf Sandåker / Adobe Firefly