Det var i august 2007 Nikon lanserte sitt første fullformat digitale speilreflekskamera, i forbindelse med Nikons 90-årsmarkering i Tokyo, med flere hundre pressefolk, forhandlere og bransjeledere til stede. Canon hadde en stund overtatt Nikons hegemoni hos pressefotografer, særlig sportsfotografer og andre profesjonelle som krevde det beste og det ypperste i ytelse. Og ikke minst, som kunne bruke den beste optikken. 

Frem til da hadde ikke Nikon hatt ett eneste digitalt fullformatkamera å tilby. Kameraet som endret alt, var det nå legendariske Nikon D3, med en kombinasjon av ytelse og spesifikasjoner som overrasket, imponerte og spisset konkurransen. Nikon sikret plassen øverst på pallen for datidens profesjonelle speilreflekskameraer. 

Det var også det eneste fullformatkameraet som kombinerte høy oppløsning og høy ytelse, ikke minst en spektakulær autofokus. 

Canon hadde i 2007 EOS-1Ds Mark III som sitt profesjonelle fullformatkamera, med høy oppløsning, men moderat ytelse. Sportsfotografene med Canon-optikk hadde EOS-1D Mark III, med høy ytelse, og nesten samme oppløsning som Nikon D3, men det var ikke fullformat, så særlig vidvinkelobjektivene ble lidende. 

I dag er speilrefleksene er borte. Det er speilløst som gjelder, og denne gangen er ikke Nikon først på banen. 

Sony kom med A9 allerede i 2017, med en fantastisk autofokus og elektronisk søker uten blackout. En sensasjon å bruke! Og 24 Mp CMOS var mer enn nok til sitt bruk. Først ett år senere, sommeren 2018, lanserte både Canon og Nikon sine speilløse systemer med henholdsvis EOS R og Nikon Z6 / Z7. Og noen få objektiver. Sony hadde allerede fem års forsprang og syv speilløse fullformatkameraer bak seg. Sommeren 2019 satte Sony inn dødsstøtet, med A7R IV, med hele 61 Mp CMOS, og kort tid senere Sony A9 II, som åpenbart var laget for pressebyråer og actionfotografer som skulle levere bilder fra store sportsarrangementer.

Sony hadde nå flere speilløse fullformatkameraer med høy ytelse og/eller høy oppløsning. Men det er ikke lenger slik at ett nytt kamera får mange til å bytte system. 

I begynnelsen av 2020 lanserte Canon sitt aller siste profesjonelle speilrefleks­kamera, EOS-1D X Mark III. Stort, tungt og fantastisk. Så kom pandemien, og det meste ble utsatt. Også OL i Tokyo, som skulle vært arenaen for gigantenes kamp om å vinne fotomarkedet med ny teknologi. Det var ikke tiden for å lansere nye profesjonelle kameraer. Eller var det nettopp det det var?

Senere, samme sommer, kom det speilløse superkameraet EOS R5, med rå ytelse, høy oppløsning og 8K video. 

Canon var på hugget. Men det var ikke dette som skulle bli Canons profesjonelle flaggskip for årene som kommer.

Så, i januar i fjor, kom Sony A1, det råeste kameraet hittil, og det ene superobjektivet etter det andre. Men det var lite, batterigrepet var ikke fast, og noen tvilte på at Sony ville krige i proffmarkedet med dette. Men Sony spiste markedsandeler til frokost mens stadig flere sa farvel til speilrefleksen. Pandemien bølget, og Tokyo arrangerte sommer-OL 2020. I 2021.

Ikke rart da, at først Canon, så Nikon kom med nye speilløse flaggskip, EOS R3 og Nikon Z9, til det utsatte sommer-OL-arrangementet. Og enda flere objektiver. Resten er historie, men den er neppe fortalt ferdig.