Vi hører de samme klagene fra mange kanter: bestilt fotoutstyr lar vente på seg, det er lange køer av kunder som venter på nye kameraer, objektiver og annet utstyr. Det går også ut over reparasjoner når heller ikke reservedeler kan leveres til tiden. Og ikke minst: produsentene har store problemer med å levere nye produkter etter lansering. Dermed utsettes ofte lanseringene, også.

Det er lett å skylde på pandemien, og den er absolutt en viktig del av forklaringen. Men det hjelper ikke den som går og venter. 

Dagens produksjons­forhold er bygget på «Just-In-Time»-prinsippet. 

De produsentene som har profesjonelle kunder, prioriterer ofte disse. Årsaken er delvis at de som har fotografi som yrke, må bytte ut utstyret jevnlig fordi det er nedslitt og/eller ikke lenger har den driftssikkerheten de er avhengig av. Delvis også fordi det er en symbiose mellom produsentene og profesjonelle fotografer, ikke minst de som er tilknyttet byråer. Disse leverer verdifulle bidrag til produsentenes utviklingsavdelinger.

En bakenforliggende årsak er at dagens høyteknologiske produksjonsforhold er bygget på «Just-In-Time»-prinsippet. Komponenter produseres en rekke steder, og ofte av underleverandører. For å strømlinjeforme produksjonen, er produsentene svært avhengig av at deler og komponenter er på plass akkurat når de trengs. Lagerhold er dyrt, og svekker konkurranseevnen. 

Under pandemien ser mange at dette ikke holder lenger. De må endre logistikken, og det fører til enda høyere priser med færre underleverandører og mer komponenter på lager. I tillegg til generell prisstigning, ikke minst på frakt. Hvis vi ikke skal begynne å produsere utstyret selv, slipper vi ikke unna frakt.

Én konsekvens er i hvertfall sannsynlig: vedlikehold blir viktigere enn noensinne.