Den første utfordringen er at det knapt lages seriøse analoge kameraer i dag, og at utvalget av film er begrenset, særlig fargefilm. De få nye analoge kameraene vi har sett de siste årene, har enten vært svært enkle (type ‘flerbrukskameraer’ i billig plast), artige lekekameraer som de mange Lomography-produktene, litt spesielle (som halvformatkameraet Pentax 17), eller overprisede nostalgiversjoner av tidligere ikoniske kameraer (som Rollei 35 AF). Skikkelig gode brukskameraer må vi til bruktmarkedet for å få tak i. Og der er de fleste kameraene allerede mer enn 20 år gamle.

Rundt 2006 stoppet nemlig de fleste produsentene å lage filmkameraer. Leica holdt på litt lenger, men deres analoge M-serie ble produsert i små kvanta.

Dermed sitter vi igjen med kameraer som krever vedlikehold, reparasjon og problemer som tilgang på reservedeler.

Finske Kamerastore.com har aktivt solgt restaurerte og sertifiserte analoge kameraer (og tilhørende optikk), og har nå dessuten etablert seg i Sverige. Men prisene er ofte høye, de analoge kameraene er blitt samlerobjekter for mange kjøpesterke folk.

Her i landet finnes det noen få verksteder og personer som tar inn analoge kameraer for reparasjon, salg og vedlikehold, men de blir færre, og sliter både med deler og kostnader – ikke minst fordi det fremdeles er moms på brukte kameraer og reparasjoner. I fotobransjen er fremdeles gjenbruk dyrt, dessverre.

Hva kan vi så gjøre: det beste ville selvsagt vært et folkekrav til produsentene om å lage nye, gode analoge kameraer. Men trolig er det bare reell etterspørsel og salg som hjelper. Likevel, vi kan ta vare på de gamle kameraene vi har, og bruke kvalifiserte verksteder til å vedlikeholde dem. Det kan glede oss selv eller nye brukere. La oss i hvert fall få brukbare analoge kameraer ned fra pyntehyllene!