RETRO: Våtplaten

Men tilbake til våtplaten. I Fredrikstad har de to fotoamatørene Ole Moe Lund og Erik Heidenberg kastet seg inn i denne prosessen, der de framstiller emulsjonen selv. Eksponeringen og framkallingen bør skje før platen rekker å tørke. Hvis ikke risikerer man at emulsjonen krakelerer (sprekker).

Erik Heidenberg (t.v.) og Ole Moe Lund synes det er artig å arbeide med den gamle våtplateprosessen. (Foto: Arne Glomdal.)

Fotomag publiserer iblant tester og artikler fra tidligere utgaver til glede for nye og gamle lesere. Denne artikkelen ble først publisert i Fotomag magasin, nr. 5 - 2022.

Begge entusiastene er medlemmer i Fredrikstad Fotoklubb. Ole og Erik treffes ofte, og av og til lager de våtplater og fotograferer portretter. ISO-verdien er rundt 2, så eksponeringstiden kan bli svært lang. På 1850-tallet, da de fleste objektiver hadde største blenderåpning på ca 11, ble eksponeringen på flere minutter, selv i solskinn og med hvitpudret ansikt, som vi leste i en dansk fotobok. Ikke rart at de fleste portretter fra den tiden var alvorlige.

Kameraet  de bruker er et 5x7 tommer storformatkamera for plater. (Foto: Arne Glomdal)

I motsetning til fotografene på 1850-tallet har de glade amatører fra Fredrikstad tatt i bruk blitz! Undertegnede ble fotografert med en sterk blitz (6000 Ws) på 50 cm avstand!

Prosessen

Vi lar Ole og Erik fortelle om prosessen:

Platen klargjøres. (Foto: Arne Glomdal).

– Vi dekker en svartlakkert aluminiumsplate med kollodium. Kollodiumet inneholder også salter; ammoniumjodid, og kadmiumbromid. Deretter dyppes plata i sølvnitrat til saltene i kollodiumet er omdannet til sølvjodider, og sølvbromider. Tre minutter er vanligvis tilstrekkelig. Nå er plata lysfølsom. Platas størrelse er 5x7 tommer.

Emulsjonen påføres. (Foto: Arne Glomdal

– I mørkeromslys, tørkes platas bakside ren for sølvnitrat, og evt. søl fra kollodium. Nå kan plata legges i kassetten. Vi benytter et teknisk kamera. Vi eksponerer oftest med blitz, og av og til med sollys. Dette er en lyskrevende prosess, som responderer best på UV-lys, og blåtoner. (Denne emulsjonen er usensibilisert og er derfor kun ømfintlig for blåtoner. Red. bemerk.) En blits bør være minst 6000Ws, og stå tett på motivet. Om vinteren er det lite UV-lys i dagslyset, og belysningstiden kan derfor bli svært lang. Fersk kollodium kan kanskje gi en ISO verdi på 2. Over noen uker faller ISO verdien med flere blendere.

Ole lager emulsjonen. (Foto: Arne Glomdal)

– Så skal platen framkalles, forklarer Ole entusiastisk. Det bør skje før platen rekker å tørke. Virkestoffet i fremkalleren er jernsulfat. Fremkallingen foregår i ca 5 sekunder, og stoppes med vann. Når fremkallingen er stoppet, er plata ikke lenger lysfølsom, og synes å ha en blåaktig «tåke» over seg, men bildet kan skimtes. Fixeringen gjøres med vanlig fix for film/papir, eller med natriumtiosulfat løst i vann. I fixeringen forsvinner den blå «tåka», og bildet kommer klart fram.

Her fixeres platen. (Foto: Arne Glomdal).

– Plata skylles minst en halvtime i rennende vann. Til sist tørker vi plata, og lakker den med en lakk laget av harpiks fra sandaraksypress, lavendelolje, og etanol.

Negativ/positiv

«Den våte plate» er en negativ/positiv prosess. Skal man mangfoldiggjøre et bilde bør man bruke glass. Bruker man en svartlakkert aluminiumsplate, slik som i vårt tilfelle, vil man oppfatte bildet som direkte positivt. De speilende høylysene (sølvet) vil oppfattes som lyse/hvite, mens der hvor lite, eller intet, er eksponert, vil oppfattes om skygger mot det svartlakkerte aluminium. (Slik som Daguerreotypiet, hvor skyggene er det mørke kobber.)

Ole utdyper det hele ved å fortelle hvilke kjemikalier de bruker i prosessen. 

På fremkallerflasken er oppskriften notert (Foto: Arne Glomdal)

• Kollodium: Etanol, Eter, Kollodium, ammoniumjodid, og kadmiumbromid.
• Sølvnitrat: Sølvnitratkrystaller og batterivann
• Fremkaller: Jernsulfat, eddik, etanol, sukker, batterivann
• Fix: Natriumtiosulfat og batterivann
• Sandarac lakk: Sandarakharpiks, etanol, og lavendelolje.

I og med at noen av kjemikaliene er svært farlige, bruker guttene egnet verneutstyr med stor forsiktighet. Og, som om ved all analog foto, så tilstreber vi å holde temperaturen på alle ingredienser, og alt materiell, på 20°C, forteller Ole.

Portrett av artikkelforfatteren. Kolodium på svartlakkert aluminiumsplate. (Foto: Erik Heidenstrøm og Ole Moe Lund.)

Arne Glomdal

Fotografmester med mer enn 50 år i bransjen med eget studio i Fredrikstad. Fotolærer på Glemmen videregående skole, og i ti år redaktør i Norsk Fotografisk Tidsskrift.
(Foto: Ron Moes).