Ikke størrelsen det kommer an på

Her har du både ytelse, bildekvalitet og ekstremt kompakte mål i samme pakke. Bildebrikken er den samme som hos Fujifilms flaggskip i X-serien, XT-4. Eller X-Pro3, for den saks skyld. Og du kan selvsagt bruke alle objektiver som passer X-fatningen.

Men vi tror ikke du vil finne mange som henger lange teleobjektiver eller -zoomer på dette kameraet. Dette er kameraet som passer best med de mange kompakte objektivene fra Fujifilm og uavhengige produsenter. Særlig vidvinkel- og ‘pannekakeobjektiver’. Under vår test brukte vi for det meste nye XF 27mm F2.8 R WR, den smarte vidvinkelzoomen XF 10-24mm F4 R OIS WR og den kompakte billigzoomen XC 15-45mm F3.5–5.6 OIS PZ. Til sammen veier disse tre objektivene ca. 600 gram, og sammen med kameraet godt under 1 kg. 

X-E4 etterfølger X-E3, som kom for mer enn tre år siden. De har mye til felles, men her er de viktigste endringene: X-E4 har fått en ny vippeskjerm, som også kan vippes forover i ‘selfie-modus’, bildebrikken er også ny, opp fra 24 Mp, og samtidig har X-E4 fått ny prosessor – den samme som i Fujifilms mer avanserte modeller. Bildebrikken gir flere fokuspunkter (og raskere AF), samt vesentlig raskere serieopptak med inntil 20 b/s (30 b/s med litt beskjæring) med elektronisk lukker. Til videoopptak har du nå ‘Cinema4k’ (4096 x 2160 pkt) i 17:9-format, og kameraet har fått USB-C 3.2 med lademulighet.

Men noe er også borte, som det lille fingergrepet foran på X-E3, og forhøyningen bak ved tommelen, som gir bedre grep. Riktignok kan du kjøpe det lille tommelgrepet TR-XE4 og håndgrepet MHG-XE4 ekstra, men i tillegg til å gjøre kameraet større, må du ut med ca. 1800 kroner, hvis du ikke kjøper det som et kit med kamerahuset – da koster det i skrivende stund ca. 1100 kroner ekstra. 

X-E4 har også mistet det bakre innstillingshjulet, et par ekstra knapper og den mekaniske fokusvelgeren som vi har lært å sette pris på med X-E3. Men i sum gjør ikke dette X-E4 til noe dårligere kamera. Vi synes bare Fujifilm har forenklet litt mye.

I bruk

Fujifilm X-E4 er designet med inspirasjon fra målsøkerkameraer, ‘Leica M-stil’, på samme måte som blant annet Sony A5000- og A6000-serien, og Fujifilms egen X-Pro-serie. Søkeren er plassert oppe til venstre sett bakfra, og passer derfor best for fotografer som bruker høyre øye mot søkeren. Størrelsen gjør kameraet til kanskje det minste systemkameraet med APS-C-brikke, og selvsagt er det noen kompromisser på brukervennlighet og ergonomi. Men samtidig er kameraet ideelt for de situasjonene der du ikke vil eller kan ta med deg et stort kamera, og samtidig vil være sikker på at bilde- og videokvaliteten holder høy klasse.

Fujifilms nye utgave av pannekakeobjektivet XF 27mm F2.8 R WR får nesten kameraet til å se ut som et kompaktkamera. Vi savner egenskaper som værsikring, selv om kameraet er solid nok med presis montering av deler. Vi savner også en innebygd bildestabilisator, men sannsynligvis ville begge disse egenskapene gjort kameraet både mye større og en god del dyrere.
Så kompromissene er til å leve med, særlig når du ser den ganske store søkeren (samme som X-E3), Fujifilms typiske og oversiktlige betjening med innstillinger for både manuell og automatisk blender og lukkertid, og ikke minst eksponeringskompensasjon med ± 3 lysverdier i 1/3 trinn. 

Med passende objektiver må kameraet være det perfekte diskrete gatefotokameraet, og det er ingen overraskelse at også en hel del fotojournalister bruker denne kameraserien – enten alene eller som et ekstrakamera i situasjoner der det er viktig å bli oppfattet som «bare en i mengden». Fujifilm X-E3 er både et kvalitetskamera for stillbilder, et kompetent videokamera og et diskret gatefotokamera som kan betjenes lydløst. 

Den vippbare skjermen gjør det enkelt både å fotografere seg selv, ta diskrete bilder uten å se i søkeren, og sjekke fokus og eksponering under videoopptak. Størrelsen og vekten gjør det også veldig lett å stabilisere med gimbal eller stativ, og stativet kan gjerne være et lett bordstativ.

Kameraet har mikrofoninngang, nå med 3,5mm minijack, der X-E3 hadde den ukurante 2,5mm-inngangen. Det er ingen innebygd blitz, men du kan bruke ekstern blitz via tilbehørsskoen (hvis du ikke bruker den til en mikrofon, selvsagt). Noen egen utgang for hodetelefon er det ikke, men Fujifilm legger ved en adapter fra USB-C til 3,5mm mini-jack for det behovet. Du kan justere lydvolum ved opptak manuelt eller automatisk.

Dermed har du et svært kraftfullt multimedieverktøy ‘i lommen’, for alt fra feriebilder til seriøs reportasje. Og med utvalget av kvalitetsoptikk er det ikke mange grenser, selv om du bruker det som reservekamera og hovedkameraet skulle svikte.

Filmsimulering

Dette er Fujifilms beste kort i kampen om lojale fans. Du kan velge mellom 18 ulike filmsimuleringer, som kjente Provia, Velvia, Astia og sorthvite Acros – alle analoge filmtyper – til mer spesielle som Classic Neg, Pro Neg og Eterna – som gir en spillefilmaktig tone- og fargegjengivelse som egner seg spesielt til filmer. Flere av disse kan også justeres i varianter og varieres.
Disse filmsimuleringene er gjennomgående av høy kvalitet, og mange nok til at du kan velge dine favoritter. Du kan bruke JPEG-format og få filmsimuleringene ferdig rett i kameraet, eller råfiler og fremkalle bildene med ønsket filmsimulering senere – eller hoppe over hele konseptet og bildebehandle etter smak.

Filmsimuleringen kan også benyttes til videoopptak. Her har Fujifilm flere triks i ermet for den entusiastiske fotografen. For eksempel har kameraet separate innstillinger for stillbilder og video, meget praktisk når du driver med begge deler. Du kan også ta opp med F-Log, som et slags alternativ til RAW video. Bildene får dempet kontrast og fargemetning, men passer til gjengjeld godt for etterbehandling (for den som kan det) som gir den siste finpuss og utnytter både lys og gjengivelse bedre. Internt i kameraet kan du lagre 8-bits video, med ekstern HDMI-lagring 10-bits.

Men den som ikke vil kaste seg ut i avansert etterbehandling, kan med fordel holde seg til de andre filmsimuleringene, f.eks. Eterna, som også gir litt rom for justering av fargemetning og kontrast, og dessuten gjør det lettere å unngå utbrente himler eller igjengrodde mørke partier.

Ytelse

Med mekanisk lukker tar du raske 8 bilder i sekundet, inntil 1/4000 sekund lukkertid, mens den elektroniske lukkeren klarer 20 bilder i sekundet i full oppløsning og inntil 1/32.000 sekund lukkertid. Men her risikerer du både rullende lukker og flimring fra lysrør. Til blitz er nok også mekanisk lukker å anbefale.

Autofokusen varierer med objektivet. Når objektivet er av de raske, opplever vi autofokusen som både svært responsiv og nesten momentan. Med andre objektiver kan det både høres og kjennes at det går litt tregere.

Dette er ikke kameraet for alle. Det er en utmerket start for en som vil ha noe enkelt og kompakt, men ikke ofre bildekvalitet, det kan være et fint supplement til større kameraer, eller et ideelt gatefotokamera for den ambisiøse.