Köln, 27. november 2020: I dag kom meldingen mange hadde fryktet, og noen ventet: Koelnmesse, som har stått for arrangementet av Photokina-messen, kaster inn håndkleet, og kunngjør at planene for neste messe i 2022 er kansellert, og at det ikke lenger er planer om å arrangere nye messer i Köln slik situasjonen er blitt.

«Dessverre gir ikke dagens rammeverk for fotoindustrien et levedyktig grunnlag for den ledende internasjonale fagmessen for fotografi og video», fastslår Gerald Böse, styreleder og direktør for Koelnmesse. Han peker på at det har vært an vanskelig avgjørelse å ta for en messe med en 70-årig historie. 

photo_14_016_043.jpgDe siste årene har Photokina-messen vært betydelig redusert, og blitt utsatt og avlyst flere ganger.

«Det har vært nedslående å følge utviklingen i denne bransjen, som vi alltid har hatt et nært og tillitsfullt forhold til,» fortsetter Böse.«Men vi må ta konsekvensen av situasjonen med en tydelig og ærlig beslutning om å ikke fortsette med dette arrangementet, vi har ikke andre alternativer».

Inntil få år siden ble Photokina arrangert to-årlig, og siste messe ble avholdt i Köln i september 2018. Arangørene planla å legge om til en årlig messe i mai, med første dato i mai 2019. Denne ble imidlertid utsatt, etter alt å dømme pga. laber oppslutning fra utstillerne i bransjen. På grunn av Covid-19-pandemien måtte også årets messe avlyses, og arrangørene kunngjorde at neste Photokina skulle gå av stabelen først 18.–21. mai 2022. Nå er det altså klart at heller ikke det vil bli noe av.

Photokina_nytt.jpg

Photokina 2018 skulle bli den siste Photokina-messen i historien, i hvertfall i en slik form i Köln.

Allerede tidlig på 2000-tallet, da fotoindustrrien raskt konverterte fra en industri basert på fotokjemi og film til en høyteknologisk, digital industri, ble det stadig tydeligere for de som fulgte bransjen at slike store messer som ble holdt annethvert år, hadde problemer med å være aktuelle og interessere produsenter, forhandlere, publikum og presse. Photokina var både en fagmesse og en publikumsmesse, og selv om det å møtes i den sjarmerende byen ved Rhinen var en begivenhet i seg selv, var det vanskelig å forsvare de store kostnadene for en bransje som slet med å definere seg selv.

Produktenes levetid ble stadig kortere, ofte ikke mer enn noen få måneder, og ingen kunne vente på en messe for å lansere nyheter. Den digitale teknologien ga oss dessuten smartmoblen med først iPhone, og dette tok snart livet av de fleste kompaktkameraene, som tross alt holdt volumet i bransjen oppe. Det hjalp heller ikke at Photokina også ble en stadig viktigere utstillingsplass for  aktuell og historisk fotografi, for video og nye måter å kommunisere med digital bildeteknologi. Hele poenget med en slik kommersiell messe, er å generere salg av produkter og tjenester. Men bransjen fant andre og bedre alternativer enn å dra til Tyskland i samlet tropp, og har for lengst prioritert å møte kunder, publikum og media i egne lokale arrangementer der hver enkelt produsent har regien.

Samtidig har ikke interessen for fotografering, bilder og kommunikasjon med både stillbiler og levende bilder blitt mindre. Snarere tvert imot. På mange måter er det et sunnhetstegn at stadig flere i dag både tar bilder og film og ikke minst bruker bildemedier til å fortelle sine historier og kommunisere budskap. Den gamle fotobransjen må fornye seg betydelig for å bli relevante i denne utviklingen.