Fujifilm X-T4 imponerer med ytelse og allsidighet

Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 3-2020, som du kan lese digitalt her.

Det er ikke en etterfølger til X-T3, sier Fujifilm. Det erstatter heller ikke det videosentriske X-H1 fra to år tilbake. Men nå er det engang slik at vi fotografer er bare mennesker og vi mennesker har en hang til å sortere virkeligheten i begripelige nisjer for lettere å skaffe oss oversikt. Derfor er det fristende å utpeke X-T4 både som arvtaker til X-T3 og X-H1.

Det spesielle med X-H1 var at det som første kamera i X-serien hadde innebygd bildestabilisator. Vi legger ikke skjul på at vi fant det som en stor fordel, både for videofilming (som X-H1 hadde mange gode egenskaper for), og til stillbilder. Men mange, kanskje også Fujifilm-ingeniørene, mente at det var litt stort.

X-T4 har fått en enda mer effektiv bildestabilisator, men overtar samtidig den ekstremt raske 26 Mp X-Trans CMOS 4-brikken fra X-T3 og X-Pro3. Det virker som det beste av to verdener, både til video og stillbilder.

Fujifilm X-T4 er et kamera for den som foretrekker å fotografere med en sentral søker, et avansert all-roundkamera for video og stillbilder, og ergonomisk tilpasset Fujifilm-objektiver fra kraftige vidvinkel til heftige telezoomer. Tilsynelatende akkurat de egenskapene som ikke preger X-Pro3, som på sin side synes skreddersydd for gatefotografi med øyet «i hjørnet», der du glemmer skjermen og konsentrerer deg om langsom fotografering, gjerne med lyssterk fastoptikk.

I bruk

Fujifilm X-T4 har en vribar skjerm og er en slags hybrid mellom X-T3 og X-H1. Men det er rent subjektivt. Teknisk har X-T4 og X-Pro3 veldig mye til felles. Og med samme optikk, vil du neppe se forskjell. Derimot tviler vi på at fotografen som velger X-T4 tar samme type bilder som fotografen som velger X-Pro3.

Fujifilm sikter seg åpenbart mot helt ulike personligheter. Og strategien er smart. Begge kameraene skiller seg ut, og gir spesielt mye til sine respektive målgrupper. Teknisk er det ved siden av søkeren og den vribare skjermen den innebygde bildestabilisatoren i X-T4 som skiller seg mest fra X-Pro3. Men også et helt nytt og større batteri, som skal gi strøm til 500 bilder etter CIPAs tellemåte. I praksis en god del mer. Men også batteritiden på 500 bilder er blant de aller beste speilløse kameraene, nesten oppe på nivå med Sonys fremste kameraer.

Noe av det første vi legger merke til, er at den mekaniske lukkeren er mye mer stillegående. Den er også mer solid, sier Fujifilm, og skal klare 300.000 eksponeringer. Lukkeren klarer 15 bilder per sekund med kontinuerlig fokus, en ytelse som blir matchet av få konkurrenter. Men den elektroniske lukkeren klarer hele 20 bilder per sekund i full størrelse, også med kontinuerlig AF. Du kan velge mellom mekanisk lukker, elektronisk lukker eller mekanisk lukker med elektronisk lukker på første gardin.

Kameraet er litt faktisk litt mindre enn X-H1, men har likevel et veldig bra grep, og du merker kvalitetsfølelsen hele veien. Det kraftige magnesiumhuset er solid værsikret med pakninger til skjøter og knapper. Betjening og layout vil være kjent for brukere av Fujifilm X-T3 og X-H1, men er justert og forbedret. Vekten på X-T4 er 607 gram, snaut 70g mindre enn X-H1, men også ca. 70g mer enn X-T3. 

Fujifilm gir brukeren en kontroll inspirert av eldre tiders analoge kameraer, men med alle moderne digitalkameraers muligheter. Derfor har du lukkertidsratt (1-1/8000 sek) et ratt med eksponeringskompensasjon og et ISO-ratt . De fleste objektiver har blenderring. Både ISO-, blenderring og lukkerratt har A-innstilling for automatikk. Stiller du alle disse på A, får du helautomatisk innstilling. Raskeste lukkertid med elektronisk lukker er 1/32000 sekund.

Autofokus

I begynnelsen av X-systemet, da Fujifilm X-Pro1 kom i 2012, var autofokus det største problemet til Fujifilm. Hverken objektiver eller kamera var i nærheten av det man ventet av f.eks. en moderne speilrefleks. 

Siden da har mye vann rent i havet. Fujifilm er en teknologibedrift med mye ressurser til forskning og utvikling, og har jevnlig forbedret autofokusytelse, følsomhet og funksjonalitet.
X-T4 har i grunntrekkene den samme autofokusen som X-T3, med 425 faseregistrerende fokuspunkter som dekker hele bildeflaten. 

Både kontinuerlig følgefokus og enkeltbildefokus er lynrask, og nesten på nivå med Nikons profesjonelle speilreflekskameraer. Ansiktsfokusen er forbedret og supplert med en effektiv øyefokus som nesten kan sammenlignes med Sonys, i hvertfall så lenge motivet er mennesker og står ganske stille. Autofokus ved video fungerer upåklagelig, men heller ikke her er følgefokusen helt oppe på nivå med f.eks. Sony A9. Da er likevel X-T4 i meget godt selskap. Dessuten kan autofokusen finjusteres og tilpasses bruksmønsteret, det er heller ikke særlig vanskelig.

Bildekvalitet

Bildebrikken er den samme 26 Mp X-Trans CMOS-brikken som leveres i bl.a. X-Pro3 og X-T3, men har her fått forbedret ytelse, raskere autofokus og altså mekanisk bildestabilisering på bildebrikken. Bildestabiliseringen er 5-akset, og skal i følge Fujifilm kompensere inntil 6,5 lukkertrinn mot kamerabevegelse. Ved videoopptak trer også en elektronisk bildestabilisator inn som ytterligere bidrar til å begrense kamerabevegelser.

Dermed har den praktiske bildekvaliteten, eller potensialet, økt betydelig, særlig i situasjoner der du ikke har hatt mulighet til å planlegge bildet, ta med stativ eller rigge lys. Kall det gatefotografering, hverdagsbilder, reisefotografering – eller like gjerne bilder av hendelser, landskap, villmarksliv, kjæledyr osv. Fujifilm har en lang rekke veldig gode objektiver, som kan utnyttes på sitt beste når kamerabevegelser nøytraliseres. I praksis er det klar forskjell på hvor mange bilder som er «keepers» med og uten bildestabilisator. Ikke alle objektiver har optisk bildestabilisator.

Oppløsning, skarphet og teknisk bildekvalitet ellers er den beste du får med APS-C-format, men den er også den samme som hos X-T3 og X-Pro3, så vi lar leseren finne detaljene der.
Eller som vi skrev da vi testet X-T3: – Trenger du virkelig fullformat? Superkamera med bare én feil. (Spoiler: det manglet bildestabilisator).

(Foto: Jonas Rask/Fujifilm)

Videoegenskaper

Også tidligere har Fujifilm scoret høyt på videoegenskaper, særlig med X-T3 og X-H1. Sistnevntes innebygde bildestabilisator fikk mange til å foretrekke X-H1 fremfor X-T3, selv om X-T3 på papiret leverte bedre videoopptak.

X-T4 har X-T3s videoegenskaper, og litt til. Nye filmprofiler er på plass, og den forbedrede mekaniske bildestabilisatoren er supplert med en digital bildestabilisator. Denne gir riktignok 1,1x beskjæring, men gir så god effekt at håndholdt video blir en reell mulighet. Ikke helt på nivå med Olympus, men det er ingen andre heller.

Legg til forbedret langsom-film, mer effektiv H.265 fargekomprimering, 10-bits intern lagring med 400 Mbps, og ikke minst flere gode filmprofiler, så har du en skikkelig videopakke.