Og med “like gode” tenker jeg på bildekvalitet. Bruksegenskapene må nødvendigvis bli forskjellige – på samme måte som det er forskjell på et kompaktkamera og en fullvoksen speilrefleks.

Gammel konstruksjon

Speilreflekskameraet har vært den dominerende kameratypen både for ambisiøse fotoamatører og profesjonelle fotografer siden slutten av 1960-tallet. “Filmformatet” er det samme, også i vår digitale tidsalder, nemlig 24 x 36 mm. Den gang vi fotografete på film het det småbilde- eller 135-format. Nå heter det FX-format, altså når bildebrikken måler 24 x 36 mm i fysisk størrelse (antall piksler varierer som kjent). Dagens moderne speilreflekskameraer er altså ikke mer “moderne” enn at de bygger på en i prinsippet 50 år gammel konstruksjon.

På tide med noe nytt altså. Skjønt nytt og nytt, vi har jo hatt speilløse systemkameraer helt siden 35 mm film ble tatt i bruk (jfr. Leica). Bøygen med digitale, speilløse systemkameraer har vært den elektroniske søkeren. Elektronisk søkerbilde har ligget i kortene lenge, for hvorfor ha en ekstern, optisk søker når du kan hente et søkerbilde som viser nøyaktig det kameraet (objektivet) ser, direkte fra bildebrikken? Men først de siste årene har de elektroniske søkerne blitt gode nok til å tilfredsstille den profesjonelle fotografens krav. Og vi er kanskje ikke helt i mål ennå, som vi skal se.

D850_pentaprism_RGB.JPGNikon D850 er et klassisk, mekanisk speilreflekskamera med optisk pentaprismesøker.

Nikon D850 kontra Nikon Z7

Jeg har hatt anledning til å prøve Nikon D850 og Nikon Z7 et par ukers tid, senest i skiflyvningsbakken i Vikersund under Raw Air 2019. Og jeg har sammenlignet resultatene jeg får med disse nye kameraene, med en Nikon D800E, som begynner å bli noen år gammel.

Les Fotomags test av Nikon D850 her.

Canon, Sony med flere har tilsvarende kameraer, altså både tradisjonelle speilreflekskameraer og speilløse systemkameraer. Jeg har prøvd Nikon fordi det er det jeg bruker fra før og all optikken jeg har er original Nikon-optikk. Jeg har altså ikke sammenlignet Nikons kameraer med andre merker – så jeg sier ikke noe om hvilket merke som er “best” – derom er jo meningene uansett forskjellige. Jeg har vært opptatt av å kjenne litt på forskjellen mellom speilrefleks og speilløst, og vurdere hvor mye bedre de nye kameraene er sammenlignet med tidligere modeller.

Jeg har gjort alle testopptakene i raw-format og åpnet filene i Capture NX-D. Det første jeg erfarte var at rawfilene fra D850 og Z7 ser litt forskjellige ut når du åpner de. Bildebrikken er i utgangspunktet den samme i de to kameraene, så det er åpenbart at prosesseringen er litt forskjellig. Bildene blir like skarpe, men filene fra Z7 har litt høyere kontrast. Eller sagt på en annen måte: D850-filene synes å ha større dynamisk område.

Nå kan du justere raw-fila slik at kontrasten tilpasses det du ønsker, men ved høy motivkontrast må du altså bruke disse verktøyene i litt større grad med Z7-filene enn med D850-filene. På flere av D850-filene som jeg jobbet med, måtte jeg på den annen side øke kontrasten eller “knipe inn” endepunktene i histogrammet for å få den kontrasten jeg ønsket. Jeg opplevde at D850-filene er best å jobbe med. Men dette er bare et inntrykk, basert på at jeg har håndtert en god del bildefiler fra mange forskjellige kameraer, altså en oppfatning som ikke er basert på noen vitenskaplig test (om noen slik finnes).

Z7_Z6_skeleton_EVF.jpgNikon Z7 har en elektronisk søker med bilde direkte fra bildebrikken, som projiseres gjennom okularets optikk.

Søkeren skiller

Jeg nevnte den elektroniske søkeren. Nikon Z7 er ikke nok ment som et sportskamera, og det er vel ikke mange som har satt et 400 mm teleobjektiv på dette kameraet og rettet det 90 grader mot en skihopper som passerer i godt over 100 kiliometer i timen på 15 meters avstand. Jeg sliter nok mer enn autofokusen for å følge hopperen (du får et utsnitt som tilsvarer fra hodet til litt bak bindingen). I slik rasende fart “lugger” bildet litt i søkeren, og det blir enda vanskeligere å følge hopperen. Men når du lykkes, så er følgefokusen faktisk rask nok til å gjøre jobben. Kanskje fordi avstanden i dette tilfellet ikke forandrer seg særlig mye eller raskt.

Les Fotomags test av Nikon Z7 her.

Men som sagt, speilløse systemkameraer vil trolig ikke bli sportsfotografens førstevalg på lang tid ennå. Men jeg registrerer at fotojournalister som reiser mye, har “konvertert”. Et  eksempel er Johnny Haglund i Vi Menn (en dyktig fotograf som selvfølgelig velger det utsyret som passer ham best) som har byttet fra Canon speil til Canon speilløst. Også mange naturfotografer vil tjene på redusert vekt, og ta like gode bilder. Den delen av naturfotograferingen som minner om sportsfotografering, løses nok inntil videre best med speilrefleks.

Optikk og adapter

Så det var bare jeg som stilte med speilløst i Vikersund. Og som erfarte at her egnet nok speilrefleksen seg best. Et moment om man velger å bytte system, er all optikken man har fra før. Selvfølgelig finnes det adapter slik at du kan benytte den samme optikken, men gevinsten med redusert vekt spises jo opp av vekten på alt glasset du drar på. En løsning er selvfølgelig å bytte ut normalzoomen med en lettere og mer kompakt speilløs-utgave, slik at du får et lettere og mer kompakt “reisekamera” – og beholde og fortsette å bruke øvrig optikk med adapter.

Da jeg tok i bruk Nikon D800E for seks, syv år siden var det det beste kameraet jeg noensinne hadde brukt, rent bildemessig. Siden kom D810, og nå 850. Er det enda bedre – rent bildemessig? Ja, selvfølgelig. D800E/D810 hadde 4912 x 7360 piksler, D850/Z7 har 5504 x 8256. Det er ca 12 prosent flere piksler. Mens et bilde fra D800E/D810 kan printes ut i størrelse 41,5 x 62 cm ved 300 ppi, blir et bilde fra D850/Z7 46,5 x 70 cm ved samme oppløsning. Utsnittene av testmotivet viser forskjellen på Nikon D800E og Nikon D850. Opptakene er gjort med ISO 800.

Jeg gjorde sammenlignbare opptak med Nikkor 24 – 70 mm med kameraet på stativ og interpolerte opp fila fra D800E i Photoshop til samme filstørrelse som D850/Z7. Når jeg tar bildene opp i full størrelse på skjermen ser jeg at bildene fra D850/Z7 – ikke overraskende – er skarpere. 

Bytte?

Andre erfaringer? Vel, Nikon D850 er lett å ta i bruk når du er vant til D800E fra før. Nikon Z7 er verre, ikke minst fordi den 250 siders svenske bruksanvisningen har for dårlig stikkordregister. Stikkordregisteret er jo det beste hjelpemiddelet for å finne fort fram til et bestemt tema. Jeg trodde jeg hadde stilt kameraet på råformat, men fotograferte en hel formiddag i JPEG før jeg oppdaget det. Men å finne ut hvordan jeg faktisk stilte kameraet på råformat var vanskelig. Hvorfor står ikke “Raw” eller “råformat” i stikkordregisteret? Jeg måtte bla og bla meg fremover i bruksanvisningen for å finne det. Og selv der var det litt mangelfullt forklart. På den annen side, når kameraet først er innstilt på råformat har jeg ikke noe behov for å endre det. Jeg bruker jo ikke annet. 

Det er liten tvil og at speilløse kameraer er fremtiden. Det er jo nesten bare fordeler, selv om de bruksmessig ikke kan måle seg med de råeste speilreflekskameraene – ikke ennå. Så hva blir det til? Skal jeg bruke tusenvis av kroner på å bytte – og i tilfelle, til hva? Det har jeg ikke funnet ut av ennå, jeg er fortsatt i tenkeboksen.

Morten Løberg er fotograf og frilansjournalist. Se mer på hans hjemmeside


Etter at denne rapporten ble skrevet, har Morten tenkt ferdig og kjøpt Nikon D850. Rapporten ligger også ute på Mortens hjemmeside med flere bildeillustrasjoner. Red.