Super Superzoom fra Nikon

[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 5- 2018, som du kan lese her.]

Det første som slår oss når vi åpner esken, er at kameraet er vesentlig større enn det man skulle tro ut fra å ha sett bilder av det. Sammenlignet med forgjengeren P900 har det vokst i alle retninger, men aller mest i lengden. Grepet er dypt og godt å holde i, og selv om kameraet er stort og tungt, ligger det godt i hånden. 

Nikon-brukere vil umiddelbart finne seg til rette med P1000, og både fullt vrid- og vippbar skjerm samt god elektronisk søker er vi svært fornøyde med. Vi savner litt den kontante følelsen man får med Nikon sine speilreflekskameraer, og batteritiden er ganske så laber – men kameraet kan lades over USB. Et annet irritasjonsmoment er at man stadig kommer borti knappene rundt kontrollhjulet bak, og disse er alt for sensitive. 

Når det er sagt, er det flere gode funksjoner vi setter stor pris på. Egne program for måne- og fuglefoto gjør livet enklere, og man slipper å fomle med å finne frem de ideelle innstillingene for disse to typene fotografering kameraet er mest rettet mot. 

Egen zoom-bryter på siden av objektivet er meget praktisk, og det må vi også si om knappen ved siden av, som raskt zoomer ut mens man holder den inne, slik at man raskt får et overblikk over det man faktisk sikter på. Med en brennvidde som tilsvarer 3000mm kan dette nemlig fort bli vanskelig. Heldigvis er bildestabiliseringen rett og slett helt rå, og kameraet et faktisk fullt brukbart håndholdt i godt lys.

Bildekvalitet

Megazoom betyr kompromisser, og det ser vi tydelig når vi studerer bildene. Først og fremst er det åpenbart snakk om et kamera som trenger gode lysforhold, siden den lille bildebrikken ikke takler høyere ISO-verdier spesielt godt. Når det er sagt må man selvsagt ta pris og den ekstreme zoomen i betraktning, og til web-bruk eller mindre print funker det helt fint så lenge man ikke forventer at bildene blir like teknisk gode som med et fullblods systemkamera. 

Farger og automatisk hvitbalanse sitter godt, og vi setter pris på at Nikon har fått på plass muligheten for råfiler, noe som manglet hos forgjengeren. 4K video blir også fullt bruktbart sammen med den gode stabiliseringen. 

Konklusjon

For fotografer som vil ha mest mulig tele uten å måtte punge ut med bruktbil-beløp er Nikon P1000 midt i blinken, men den forutsetter også gode lysforhold. God stabilisering er et stort pluss, men uten god følgefokus bør man holde seg til motiver som sitter stille. Det er og blir et nisjekamera, dette her. Trenger man den ekstreme zoomen er det ingen andre kameraer på markedet som kan matche den, men om det holder med mer moderate brennvidder finnes det plutselig mange andre muligheter på markedet – de fleste med bedre bildekvalitet.

[Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 5 - 2018.]