[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 6- 2018, som du kan lese her.]

Det er fire år siden den første Lumix LX100 kom, og Panasonic la stor vekt på å presentere det unike ved det nye kameraet: samme Four Thirds bildebrikke som fantes i deres egne systemkameraer, og et superkompakt objektiv som både var lyssterkt og tegnet motivene med høy kvalitet fra kant til kant. Bildebrikken var i utgangspunktet en 17 Mp-brikke, men med «multi-aspekt format», dvs. at kameraet benyttet ulike utsnitt av bildebrikken for å få samme bildevinkel i både 3:2-, 4:3- og 16:9-format. Dermed ble oppløsningen begrenset til ca 12,8 Mp på det meste.

«II» er bygget på det samme konseptet, med det samme objektivet, men med en ny FourThirds bildebrikke på 22 Mp, den samme som sitter i systemkameraet Lumix GX9. Multiaspektet er også med, slik at den reelle oppløsningen blir opp til ca. 17 Mp. Det nye kameraet har dessuten fått Panasonics vellykkede berøringsskjerm, som både letter innstillinger og bildevisning. Dessverre har de ikke spandert en skjerm som kan vris eller vippes.

Lumix LX-serien har fra den første LX1 i 2005 vært avanserte kompaktkameraer med relativt stor bildebrikke, lyssterk zoom og fotografering i både 16:9- og 4:3-format. Men det var først med LX100 for fire år siden kameraet virkelig vokste til et seriøst verktøy med større bildebrikke og søker. 

LX100II_back.jpg

Design og funksjon

Panasonic Lumix LX100 II har fått et forsiktig redesignet grep, men er ellers bare lett forandret fra LX100, og kjennere vil sette pris på at kameraet fortsatt har den samme fysiske kontrollen med primærfunksjoner som eksponeringskompensasjon, lukkertidsratt og blenderring. Også formatet kan velges via en bryter rundt objektivet, og kameraet har en rekke programmerbare funksjonsknapper. Størrelsen fører til at mange av knappene er små, og i kaldt vær med hansker, er det best å forhåndsinnstille sekundærfunksjonene du må bruke knapper for å nå.

Designet er av rammesøkertypen, med søkeren øverst til venstre. Oppløsningen er god, men søkeren er langt unna dagens systemkameraer i subjektiv kvalitet. 

Kameraet har ingen innebygd blitz, men en liten ekstern blitz følger med, og kan benyttes via standard blitzsko. Den 3″ store skjermen er fast, men med gode pekefunksjoner.
ISO-følsomheten spenner fra 200 til 25 600, med mulighet til å utvide sølsomheten til ISO 100. Den mekaniske lukkeren styres fra 60 sekunder til 1/4 000 sekund, mens du kan benytte lydløs elektronisk lukker ned til 1/16 000 sekund.

LX100 II klarer serieopptak med kontinuerlig fokus til ca. 5,5 bilder i sekundet, eller korte sekvenser i hurtigmodus med 11 bps, men da er eksponering og fokus låst etter første bilde.
Den optiske bildestabilisatoren kompenserer effektivt for kamerabevegelser og gir både skarpere stillbilder og videofilmer, men er også nyttig for mer naturlige opptak ved håndholdt videofilming. Batteriet er spesifisert til 340 bilder på en opplading, omtrent gjennomsnittlig for slike kameraer. Lumix LX100 II har fått trådløs kommunikasjon via Wi-Fi og lavenergi Bluetooth, slik at du kan ha kontinuerlig kontakt med mobilen. Kameraet kan også fjernstyres via mobilen. 

En fordel er at du kan lade batteriet gjennom USB-porten, og dermed bruke USB-lader både i bilen, på hotellrom og ellers der de er tilgjengelige. Kameraet er ikke spesielt værbeskyttet, men Panasonic hevder at støvproblemet som kunne oppleves med forgjengeren nå skal være løst ved at sammenføyningene er tettet ved objektivet.

LX100II_top.jpg

I bruk

Med Panasonic Lumix LX100 II er du selvsagt bundet til det objektivet som sitter på, men ellers har det mye til felles med Lumix GX9 og andre kompakte systemkameraer i Micro Four Thirds-format.  

Det er ikke minst et hendig reisekamera velegnet for å dokumentere både med stillbilder og video.

En rekke finesser som Panasonics mange autofokus-varianter, 4K Photo og etterfokus er med, eksponeringskompensasjon på toppen, og to kontrollhjul, det ene rundt fireveisbryteren, det andre er kontrollringen rundt objektivet. Denne kontrollringen kan programmeres til en rekke funksjoner (eller slås helt av), men som standard brukes den til å zoome, eller styre lukker og blender, avhengig av aksponeringsmodus.

Menyvalgene er ellers ganske overveldende og tar tid for en som er ny i Panasonic-verdenen å sette seg inn i.

LX100II_slant.jpg

Bilde- og videokvalitet

Primært er Lumix LX100 II et stillbildekamera, men også et meget bra kamera i sin klasse. Objektivet gjør det til et bedre valg enn Lumix og Olympus systemkameraer med tilsvarende kit-objektiver, og både ytelse og egenskaper er nær de samme.

Du får fine videoer, men begrenses av at kameraet mangler vribar skjerm og inngang for ekstern mikrofon. Utendørs ødelegges lyden som regel av vind. Med 4K video blir også bildet beskåret, så du mister mye av vidvinkelen.

Til stillbilder er det først og fremst fotografen og objektivene som setter begrensningene. Opp til ISO 1600 er både bildestøy og farger utmerket, men derfra og opp til ca. ISO 6400 fører støyreduksjonen til at fine detaljer blir litt mindre tydelige. Samtidig er fargegjengivelsen OK opp til ISO 6400. Over ISO 6400 blir det snakk om hvilke kompromisser du er villig til å ta. 

Konklusjon

Panasonic Lumix LX100 II er ved siden av Sony RX100 V det beste i sin klasse, med litt svakere ytelse og video, men litt bedre stillbildekvalitet. For de fleste formål vil likevel ikke forskjellen mellom disse oppleves som problematisk.

[Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 6 - 2018.]

FotoMag 6-2018-Cover_400px.jpg