Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 3-2020, som du kan lese digitalt her.

For å være helt korrekt var det bare en forhåndsvisning av kameraet i tidlig versjon da Fujifilm lanserte FinePix X100, som det het, på bakrommet under Photokina 2010. I det trange rommet var det mange hakeslipp da vi fikk prøve den hybride søkeren på det nye kameraet. 

Søkeren var sensasjonell, kombinert elektronisk og optisk søker, som et moderne digitalkamera og en Leica M i samme kropp. Ingen var i tvil om at dette var Photokinamessens store stjerne dette året.

Men vi måtte vente til litt ut i 2011 før kameraet dukket opp i butikkene. Det er ikke mange kamerakonsepter som holder seg så godt i et helt tiår.

I dag er ikke spesifikasjonene til den første X100 veldig imponerende, med 12 Mp ‘gammeldags’ CMOS-brikke i APS-C-format og et fast 23mm F2.0 objektiv uten bildestabilisator. Tregt var det også.

I mellomtiden har vi hatt Fujifilm X100S («Second»), X100T («Third»), og X100F («Fourth»), alle med samme objektiv, men med bedre bildebrikker, i tråd med utviklingen av Fujifilms X-serie systemkameraer og X-Trans CMOS-teknologien. Den andre og tredje hadde en 16 Mp brikke, mens den fjerde i 2017 fikk en 24 Mp X-Trans CMOS III-brikke, den samme som satt i X-Pro2.  Kameraet hadde den samme fantastiske hybridsøkeren, og det samme kompakte 23mm-objektivet. 

Da vi testet Fujifilm X100F i Fotomag 2-2017, var vi skikkelig begeistret, men savnet to ting: bildestabilisator og værtetting.

Utseendet lyver

X100V – den femte, altså, ser til forveksling ut som ‘enda en X100’, men det aller meste er helt nytt. Objektivet, fremdeles en 23mm F2.0, er nydesignet og har blitt skarpere i kantene – et av de små irritasjonsmomentene vi hadde med tidligere utgaver. X100V har dessuten fått vippeskjerm, som kan vippes både oppover og nedover. 

Skjermen er en meget bra 3″ pekeskjerm, den samme som sitter på Fujifilm X-Pro3 med 1,6 Mp (men på X100V har skjermen bildet ut når den er foldet inn). Det har Fujifilm fått til uten at kameraet er merkbart større, og uten at du egentlig legger merke til skjermen når den er innfelt. Pekeskjerm er første gang for X100-serien, og gir også muligheten til å berøre skjermen for å angi AF-punkt mens du har øyet i søkeren.

Dessuten har kameraet nå fått værbeskyttelse, med pakninger og tetninger – men det er en betingelse: du må montere filteradapter og filter for at kameraet også skal være tettet i fronten av objektivet. Dette koster dessverre ekstra, det følger ikke med. Kameraet er ellers bygd i magnesium og aluminium.

Noen bildestabilisator har ikke kameraet fått, heller ikke i objektivet. Men på den annen side har objektivet 4-trinns innebygd ND-filter. Ytelsen er også heftig, du kan ta inntil 11 bilder i sekundet i full oppløsning. 

For bildebrikken har ikke Fujifilm spart på kruttet. Det er den samme 26 Mp APS-C-format bakbelyste X-Trans CMOS 4 som sitter i Fujifilm X-T4, eller X-Pro3, for den saks skyld.

Bildeprosessoren, X-Processor Pro 4, er også den samme. Bildemessig har derfor X100V det meste til felles med disse to, med de begrensninger og muligheter det faste objektivet og formatet byr på. 

De har nemlig mer til felles enn bildebrikke, skjerm og prosessor. De har selvsagt også den samme typen hybrid søker, som debuterte nettopp med den første X100. På X100V har den optiske søkeren fått forbedret optikk, og den elektroniske søkeren har fått et OLED-panel med samme oppløsning som X-Pro3 med 3,69 Mp. Den elektroniske søkeren gir meget bra kontrast, og den optiske fungerer nærmest som en Leica M. 

Verd å merke seg er også at fordi Fujifilm X100V har sentrallukker (blender og lukker er to sider av samme sak), synkroniserer kameraet blitz opp til raskeste mekaniske lukkertid, som er 1/4000 sekund. Du kan fremdeles bruke 1/32000 sekund elektronisk, men da møter du som vanlig på begrensninger, som ‘rolling shutter’ flimring fra en del lyskilder.

Autofokus

Også autofokusen er hentet fra X-Pro3, og det gir X100V AF-egenskaper du aldri har sett i et kompaktkamera med APS-C-bildebrikke (Sony RX100-serien og RX1-serien, samt kanskje Leica Q2 er sammenlignbare). Autofokusen har 475 fasepunkter, som dekker det meste av motivet, er lynrask og takler ansikter og øyne bra. Også i dårlig lys er autofokusen sikker og rask.

Men med AF-systemet til X-Pro3 følger også alle de detaljerte mulighetene, det kan bli litt for mye på et kompaktkamera, som jo sjelden er selve hovedkameraet. Autofokusen fungerer også bra for video.

Bildekvalitet og video

Videoegenskapene er neppe det potensielle brukere av X100V er aller mest opptatt av, men for noen vil det være viktig at videoegenskapene til dette kameraet topper enhver sammenligning med andre i samme klasse. Også disse er hentet direkte fra X-Pro3, dvs. du får 4K i både 17:9 og 16:9-format. Kameraet har mikrofoninngang (men OBS! 2,5mm plugg), ingen hodetelefonutgang, men med USB-C-adapter kan du i hvert fall bruke hodetelefoner med mini-jack. Dessverre kan du ikke bruke det innebygde ND-filteret til video.

For stillbilder er det ingen tvil om at X100V gir bedre bilder enn X100F, forskjellen er ganske klar. Ikke bare det, det er vanskelig å se noe annet kompaktkamera matche dette på filkvalitet. Det redesignede objektivet er også skarpere. Særlig i kantene, men også i midten.

Som vanlig er fargegjengivelsen eksemplarisk, og ikke minst – den har preg, også der den skal være nøytral. Mange fotografer velger fujifilm for fargenes skyld, og det forstår vi. Det samme gjelder sorthvitt. Her er det ikke motivprogrammer («scenes»), men Fujifilms filmsimuleringer – Provia, Velvia, Acros (s/hv), Eterna (videosentrert), Classic Neg (eg. Superia). 

Bildestøyen er også svært godt kontrollert. Vi har sammenlignet med mange fullformatkameraer, det er ofte X100V kommer ut bedre.