En FOTOMAG-guide

[Dette er en kortversjon av temaartikkelen i Fotomag nr. 2 - 2016]

Det er ikke så vanskelig å mestre lyset, men det krever litt øvelse og litt forståelse for hvordan lyset påvirker motivet. 

Det naturlige lyset

Det lønner seg ofte å vente på det naturlige lyset. (Foto: Toralf Sandåker.)

Som fotografer kan vi benytte oss av naturlig lys, det som i utgangspunktet kommer fra solen, men som skifter karakter på nesten uendelige måter. Tiden på døgnet, stedet der du og motivet oppholder dere, samt årstiden og omgivelsene. Naturlig lys kan være fantastisk vakkert, men krever ofte planlegging for å utnyttes, og ikke minst – venting. 
Hvor vil lyset falle i akkurat den vinkelen, når på døgnet og ikke minst når på året? Det krever lokalkjennskap, eller vi må benytte oss av hjelpemidler. Før var det gjerne almanakken og værmeldingen som gjaldt. Nå finnes det apper som kan gi detaljert informasjon og visuell indikasjon på hvordan lyset faller der og da.

Regnbuen inneholder hele lysspekteret. (Foto: Toralf Sandåker)

Det naturlige lyset kan simuleres kunstig, men det blir liksom ikke helt det samme. Det helt naturlige lyset, der og da, har egne kvaliteter. Ett og samme motiv kan fortone seg svært forskjellig med ulike lysforhold. Det er ikke tilfeldig at bilder og film som skal appellere til følelsene av velbehag ofte fotograferes når solen står lavt om morgenen eller kvelden, mens bilder som skal skape dyster stemning og uhygge ofte fotograferes i kaldt lys om natten eller i ruskevær. Alt lys kan være ‘riktig’. Det gjelder bare å fange det riktige lyset til det formålet hvert enkelt bilde skal tjene.

Fargerikdom

Lysets fargetemperatur angis som regel i Kelvin-grader. (Foto: ohsuriya - Fotolia / Adobe Stock)

Elektromagnetiske bølger innenfor et bølgelengdeområde på ca. 400 til 700 nanometer er det vi kaller lys, det vårt menneskelige øye normalt kan se. De ulike bølgelengdene oppfattes som farger, et fenomen vi gjenkjenner i regnbuen og lys som spaltes i et prisme. Hvitt lys har en jevn fordeling av alle disse bølgelengdene, hele fargespekteret. Farget lys er lys der noen av bølgelengdene har større intensitet enn andre.

I hvitt lys vil en gjenstand normalt vises på et fotografi i den naturlige fargen den har. Et grønt eple subtraherer røde og blå bølgelengder og fremstår derfor som grønt. Men belyser vi et grønt eple med rødt lys, vil det reflektere enda mindre lys, og derfor bli mørkere. Det er også dette vi ser når vi bruker fargefiltre på sorthvitt-bilder.

Grunnfargene i henholdsvis trykkfarger (Cyan, Magenta, Gul [Y]) og lysets farger (Rødt, Grønt, Blått). Subtraktive farger blandes til sort, additive farger til hvitt. (Illustrasjon: Toralf Sandåker.)

Vi kan til en viss grad justere hvitbalansen for å få kameraet til å oppfatte fargene slik vi ønsker, men dette kan ikke fullt ut kompensere for at farget lys påvirker hvilke bølgelengder som reflekteres. Det er alltid mer effektivt å filtrere lyset enn å justere hvitbalansen i etterkant, når vi har muligheten.

Å trosse naturen 

Både vanlig hjemme- eller kontorbelysning og naturlig lys kan kombineres, men det kan skape utfordringer siden lysets fargetone ofte er forskjellig. Dette kan vi enten kompensere for med filtre på de kunstige lyskildene, eller ved å filtere lys som kommer inn fra vinduene. Enda bedre kontroll får vi ved å bruke kunstig lys som eneste eller viktigste lyskilde.

En studioblitz med softboks gir kontrollert og mykt lys, og passer til portretter. (Foto: Toralf Sandåker).

Kunstig lys er normalt blitz, som brukes til å stoppe bevegelser og gi kraftig lysutbytte på kort tid, eller kontinuerlig lys. Blitzlys kan bare brukes til stillbilder, mens kontinuerlig lys kan benyttes til både stillbilder og videofilming.

Utfordringen med kunstig lys er som regel å spre lyset. Jo mindre lyskilden er, desto skarpere og mer ubarmhjertig blir lys (og skygge). Det kan vi kompensere for ved å bruke reflektorer eller hjelpemidler som diffuserer det skarpe lyset og gir mykere og mer naturlig lys. Men når lyset spres og diffuseres, blir det svakere, og det går med mer effekt til å få samme eksponering. 

Lyspaneler med LED-pærer gir kontrinuerlig lys som egner seg både til stillbilder og videofotografering. (Foto: Toralf Sandåker).

Tommelregelen er at lyset svekkes med kvadratet av avstanden. Det er ikke så vanskelig som det høres. Det betyr bare at når du dobler avstanden mellom lyskilde og motiv, blir lyseffekten bare en fjerdedel.

Filtre eller Photoshop?

Fargefiltre kan altså delvis kompensere for at lyset ikke blir som vi ønsker, men vi kan også justere en del etter at bildet er tatt. 

To absolutte unntak finnes likevel: Polariseringsfiltre og graderte filtre.

Her er lyset i blåtimen kombinert med lys fra lysrør, og gir en fargekontrast som nesten virker manipulert. (Foto: Toralf Sandåker) 

Polariseringsfilteret reduserer reflekser fra glass- og vannflater slik at kontrasten mellom den gjennomsiktige overflaten og det som er bak, blir mindre. Denne typen filtre øker også metningen i naturlige farger ved å redusere polarisert lys fra bladverk og andre flater.

Graderte filtre slipper inn ulike mengder lys i deler av bildet, f.eks. for å eksponere en lys himmel mindre enn et mørkere landskap i forgrunnen. Når lyskontrasten er for stor til at kameraet klarer å fange både de lyse og de mørke tonene, er graderte filtre nødvendig for å registrere hele toneskalaen i ett opptak.

Når det blir for mye lys

Direkte sollys er ikke det letteste lyset å fotografere i. Det gir høye kontraster, og noen ganger er lysmengden rett og slett for stor. Det begrenser blant annet muligheten til å bruke stor blender for å få uskarp bakgrunn. Mange nye kameraer har elektroniske lukkere helt ned til 1/32.000 sekund, som kan gi riktig eksponering i sterkt lys.

En reflektor kan både gi liv til skyggene og gi lyset en fargetone. (Foto: Brocken Inaglory / Wikimedia Commons).

Men vi kan også diffusere lyset, og oppnå mykere lys og mindre lys samtidig. Vi kan fotografere i skyggen og bruke reflektorer for å gi kontrast og retning. Diffusorer og reflektorer er nyttige for enhver fotograf. De kan selvsagt også brukes sammen med blitz eller LED-paneler.

Hva skyggene avslører

Skygger er lysets antitese. Der det er lys, er det alltid skygge, og spillet mellom lys og skygge kan forsterke et motiv, eller gjøre motivet mer interessant. 

For i skyggene, som i refleksjoner fra vann og speil, finnes det også motiver. Gjerne som kontraster til andre motivdeler. 

Skygger kan gi motiver en ny dimensjon, særlig når de kombineres med linjer og geometri. (Foto: Toralf Sandåker)

Særlig stillbilder er egnet til å fange slike øyeblikk, der skygger og motiv spiller sammen eller mot hverandre. Det stiller fotografen overfor flere spennende utfordringer. Det er mer å følge med på, for skygger (og reflekser) er som regel mer flyktige enn selve hovedmotivet, som er det vi har rettet oppmerksomheten mot.

For det er ofte bare i det avgjørende øyeblikket samspillet mellom motiv, lys og skygge danner et nytt, interessant motiv. Før du vet ordet av det, er det borte. Men kameraet kan bevare øyeblikket.

Les flere artikler og tester i Fotomag nr. 2 - 2016