Panasonic Lumix GH5 – profesjonelt multimediekamera

[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 2 - 2017]

Samtidig er også stillbildekapasiteten til Panasonics flaggskip merkbart bedre. Valget mellom Olympus og Panasonic blir ikke enklere med dette for den som satser på Micro Four­Thirds-systemet. Særlig ikke etter at Olympus OM-D E-M1 Mark II også har vist at det byr på fremragende 4K video.

Allerede Lumix GH3, som var Panasonics multimedieflaggskip da det ble forhåndslansert på Photokina i 2012, tok plass i front blant kameraene som foruten å levere stillbilder, også ble brukt i profesjonell videoproduksjon. Ikke minst av videojournalister (VJ). Etterfølgeren GH4 introduserte 4K video med ekstern lagring av 10-bits redigerbare sekvenser i 2014, og befestet Panasonic som et foretrukket valg blant mange som ønsket å lage kvalitetsvideo med kompakt utstyr, gjerne alene. Samtidig hoppet GH4 opp på stigen blant stillbildefotografene med høyere ytelse og en autofokus som utfordret mange speilreflekser.

Det hører med til fortellingen at Panasonic helt siden lanseringen av sitt G-system speilløse kameraer i 2008 gjorde det klart at HD video var en viktig satsning. Panasonic var ikke først med video i et systemkamera (det var Nikon D90), men de var først med dedikerte HD-objektiver med autofokus som både var stillegående og faktisk fungerte med video. De var også først til å introdusere moderne, speilløse digitalkameraer med Lumix G1 og Micro Four Thirds.

Panasonic Lumix GH5 er dermed et flaggskip med en, i denne bransjen, lang historie bak seg. Det er femte gang Panasonic legger alt de har å by på ned i et kamera som er ment å fungere like bra som stillbildekamera som til video. Her er ikke video en «attåt-funksjon», kameraet er såpass spesialisert og såpass kostbart at de som kjøper det antakelig har spesiell interesse av å utnytte videomulighetene. På flere områder er Lumix GH5, som GH3 og GH4, også først med avanserte funksjoner.

Panasonic Lumix GH5 er stillbilde- og videokamera i ett. Og du kan trekke stillbilder ut av videostrømmen. (Foto: Toralf Sandåker).

Kamerahus og betjening

Mens GH4 fysisk var nesten identisk med GH3, og delte mange grunnleggende egenskaper, er GH5 nykonstruert fra bunnen av. Kameraet er både litt større og tyngre enn forgjengerne, som heller ikke var små blant speilløse kameraer. Mange seriøse fotografer vil nok sette pris på det. Her er det et meget godt grep, plass til knapper og ratt, en skikkelig joystick, og flust med plass for tilkoblinger.

Det er likevel ikke et stort kamera, sammenlignet med andre profesjonelle hus. Det kan best sammenlignes med middels store speilreflekskameraer. Canon EOS 80D er ganske likt i vekt og størrelse.

Lumix GH5 er bygget  for røff bruk, med kropp i lettmetall og med god forsegling mot værforholdene. Både GH3 og GH4 var kjent for sin gode ergonomi, og GH5 tar dette videre. Også her er en vribar skjerm med et solid feste, og kameraet er høyt nok til at mikrofoninngangen ikke er i veien når skjermen vippes ut. Selv hodetelefonutgangen går nesten klar. En lang rekke funksjonsknapper kan programmeres. Med «soft-knapper» på skjermen er det hele ni av dem. Det tar tid å få slikt i fingrene, men det betyr også at GH5 kan skreddersys veldig til den enkelte fotografs behov for å ha de viktigste funksjonene innen rekkevidde.

Her er både to kontrollratt  og en kombinert fireveisbryter og innstillingshjul. Både Canon- og Nikon-brukere vil fort finne seg til rette. Menysystemet er også blitt ryddigere, og minner litt om Nikons. Knapper og ratt gir god tilbakemelding og betjening i blinde er lett å få til. Med unntak av knappene for avspilling og søkervisning (også Fn5) er all betjening på høyre side.
Det er ikke noe toppdisplay, men en ryddig knapperad med så ulik profil at du føler lett hvilken knapp du har under fingeren. Direktetilgang til hvitbalanse, ISO og eksponeringskompensasjon er velkomment, og mellom dem den store og tydelige videoopptaksknappen – dog såpass forsenket at du neppe kommer borti den ufrivillig. 
Denne plasseringen duger både for håndholdt filming og med kamera på stativ.

Bildekvaliteten til Lumix GH5 er på høyt nivå, men kan ikke måle seg med de råeste under dårlige lysforhold. (Foto: Toralf Sandåker).

Lumix GH5 har fått to minnekortplasser, begge UHS-II-kompatible. Panasonic har også levert én og lover enda en fastvareoppdatering som skal åpne for støtte for nye funksjoner og minnekortstandarder. For når du tar opp video her, går det unna.

På venstre side er det ellers en fullstørrelse HDMI-utgang, og en USB 3.1-utgang. Det er også en PC-kontakt for blitz og inngang for fjernkontroll, men også støtte for ekstern blitz via tilbehørssko (også trådløs) og trådløs fjernbetjening via Wi-Fi.

Søkeren er et kapittel for seg. Den er kanskje den beste vi har sett, med 3,7 Mp oppløsning og hele 0,76x forstørrelse og en så rask oppdateringsfrekvens at du ikke opplever reell forsinkelse. Søkeren følger også godt med når du tar serieopptak. Maks ytelse er ca. 12 bilder i sekundet, men i praksis 9 bilder/sek hvis søkeren skal henge med. Du får imidlertid ikke sanntidsbilde, men en serie stillbilder i nær sann tid, dog uten blackout.

Den siste, og kanskje viktigste virkelige nyheten, er bildebrikken. En ny 20 Mp CMOS-brikke, og den har innebygd 5-aksers bildestabilisator. Denne bildebrikken gir kameraet en rekke interessante egenskaper både til stillbilder og video.

Panasonic Lumix GH5 har svært god ergonomi og en meget effektiv innebygd bildestabilisator. (Foto: Toralf Sandåker).

Egenskaper og funksjoner

20 megapiksler er ikke imponerende i dag, men det er faktisk det samme som de mest prestisjetunge sport- og pressekameraene har. Panasonic har fått mye ut av sin bildebrikke. De har tatt vekk lavpassfilteret, og dermed ser vi detaljene bedre enn tidligere. Bildebrikken leverer dessuten datastrømmer med imponerende ytelse, samtidig som minnekortene bedres, og når alle fastvareoppdateringene er klare, skal kameraet klare å lagre 4K video med 4:2:2 fargekomprimering i 10-bits ved 400 Mbps.

Lumix GH5 føles som et kamera med svært god respons, både når det gjelder betjening og i praktisk ytelse. 9 bilder i sekundet med følgefokus er i seg selv imponerende, men kameraet har også fått en 6K Photo-funksjon som gir 18 Mp bilder ved 30 bilder i sekundet i korte sekvenser, egnet til å finne akkurat det brøkdelssekundet av en bevegelse su ikke klarer å følge med utløserfingeren. Kanskje vel så interessant er at du også kan trekke ut 4K enkeltbilder (8 megapiksler) av videosekvenser opp til 60 bilder i sekundet, og at GH5 ikke har noen begrensning i lengden på videoopptak, bortsett fra minnekortkapasitet og strømforsyning. 

Bildestabilisatoren er en videreutvikling av den vi har sett på GX8 og GX80, og skal gi fem trinns kompensasjon for kamerabevegelse, ved siden av å støtte kombinert bildestabilisering med tilpassede objektiver med optisk bildestabilisator.

Vår erfaring er at stabilisatoren er meget effektiv, det er virkelig en forbedring når vi se antallet sylskarpe bilder ved lengre lukkertider sammenlignet med GH3 og GH4. Ikke minst med ikke-stabiliserte objektiver.

Både for stillbilder og video får dette stor betydning for fotografer som vil jobbe lett og ikke være avhengig av stativ. 

Sammenlignet med Olympus OM-D E-M1 Mark II er ikke forskjellen stor, men den er der. Olympus har fremdeles et lite forsprang  når det virkelig røyner på, men det er tydelig at det lille formatet gjør bildestabilisatorer svært effektive, også når vi sammenligner med f.eks. Sony.

Skyter du video, er kanskje Lumix GH5 det mest kompetente alternativet blant kameraer som også tar stillbilder. (Foto: Toralf Sandåker).

Bilde- og videokvalitet 

Dagens kamerateknologi har for lengst passert det punktet der nye kameraer gir bedre bilder enn de fleste har bruk for. Kombinasjonen av følsomme bildebrikker, avansert signalbehandling og moderne objektivkonstruksjoner gjør det fantastisk lett å ta teknisk gode bilder. Panasonic GH5 stopper ikke der, men driver teknologien videre til å gi et kamera med moderat bildebrikkestørrelse egenskaper selv fullformatkameraer ikke hadde for få år siden.

Definisjon og støybehandling gjør fotografering opp til ISO 6400 ganske problemfritt, og først ved ISO 12800 blir det krevende med teknisk støyfjerning om du skal ha store formater. Videoopptak ved 12800 ISO er mulig, men vi tror de fleste i seriøse sammenhenger vil prøve å holde seg innenfor ISO 3200-6400. Med de utrolig bra og lyssterke objektivene til både Panasonic og Olympus, som ofte er nær perfekte fra største blender, og den effektive bildestabilisatoren vil man i praksis ofte oppleve like mange fordeler som ulemper med Four Thirds-formatet. Hvis da målet er kontroll på bildegjengivelse og skarphet.

Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 2 - 2017