Det er ikke hovedproduktene, de profesjonelle kameraene i H-serien, som har vært årsaken til de blandede signalene. Det har i hovedsak vært det mislykkede og opphaussede samarbeidet med Sony som ble kunngjort med fanfarer på Photokina i 2012, som avfødte en serie ‘designerkameraer’ som av alle som hadde vært innom en fotobutikk umiddelbart avslørte som Sony-kameraer med Hasselblad-logo og fancy tresløyd. Sony-kameraene var utmerket, de, men før Hasselblad fikk satt sin logo på dem hadde Sony forbedret originalene, og solgte dem til en brøkdel av Hasselblads pris.

Bakgrunnen var visstnok at Hasselblad ønsket å ta igjen de kundene som ikke var yrkesfotografer, men som eide en filmbasert Hasselblad og verdsatte kvaliteten og følelsen. De digitale studiokameraene i H-serien fanget ikke disse. Men de gjorde ikke Sony-ombyggingene, heller. 

Trofaste Hasselbladbrukere følte seg lurt, de mange som savnet en overkommelig digital Hasselblad lot seg ikke lure.

Så, nå ser det ut til at Hasselblad har lært. Årets speilløse nyhet, Hasselblad X1D, er et eget prosjekt, der både kameradesign og teknologi signaliserer tung Hasselblad-tradisjon, men er samtidig et nytt og unikt konsept – nærmest fritt for mekanikk, et heldigitalt speilløst systemkamera.

I vår korte prøveperiode var det ikke tid til å gjennomføre en full test, men vi fikk anledning til å bruke kameraet og to objektiver – et 45 mm normalobjektiv og en 90 mm portrett/makro både ute og inne i en travel hverdag. De to objektivene tilsvarer hhv. ca. 35 mm og 69 mm i fullformat.

Objektivene alle har sentrallukker slik at blitz synkroniserer på alle lukkertider, og kameraet er faktisk kompatibelt med Nikon-blitzer. Den subjektive bildekvaliteten vi kan bedømme er som forventet svært bra – kameraet bruker tross alt samme bildebrikke som Hasselblads 50 Mp kameraer og bakstykker.

Kvalitetsfølelsen minner mye om Leicas speilløse, huset er også frest ut i aluminium på omtrent samme vis. Hasselblad X1D med sin mellomformat-CMOS og 50 Mp er faktisk både mindre og lettere enn de fleste fullformatkameraer i småbildeklassen, selv speilløse Leica SL. 

Betjeningen, som for en stor del er pekeskjermbasert, krever tilvenning, men fungerer greit for den som er vant til mellomformatkameraer i studio.

Fordi huset er såpass nett, kan du lett gå med det hele dagen. Med normalobjektivet veier det bare litt over 1 kg. Da venter du også lett at ytelsen står i stil, men det er her du merker mellomformatarven. Ting tar tid. Selv om utløseren er kjapp nok. 

Prisen gjør det til et nisjeprodukt, men det er likevel en ‘rimelig Hasselblad’. Og først og fremst, X1D virker helstøpt i flere betydninger og vil nok få mange til å tro på det svenske kameramerket igjen.