Ypper seg mot de store

[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 1 - 2016]

Det var i 2007, under Nikons 90-årsmarkering, at de endelig lanserte sitt første fullformatkamera. Nikon D3 var en sensasjon. Bildekvaliteten, autofokusen, eksponeringen og lysfølsomheten var aldri tidligere sett i et fullformatkamera med en slik ytelse. Men den største overraskelsen var nok at Nikon D300 kom samtidig. Et mye billigere og mer kompakt kamera i DX-format, men bygget med nesten samme solide konstruksjon, med nesten samme ytelse (8 bps med batterigrep), og de aller fleste egenskapene som den gangen ble forventet av et profesjonelt kamera – et «D3 light».

To år etter kom Nikon D300s samtidig med D3s – nesten identisk, men med en famlende 720p video­funksjon og litt bedre ytelse uten batterigrep. Det de hadde til felles, var at de hentet autofokus og lysmåling fra D3-serien. Men det kom ingen D400, enda få kameraer har ligget så lenge på ryktebørsen. Frem til Nikon endelig lanserte D500 i år hadde de ennå ikke levert et mer solid kamera i DX-format med bedre teknologi enn D300 for autofokus, ytelse og bruksegenskaper.

For D500 har mye til felles med D300 – hvis vi tar i betraktning de ni årene som er gått. Det kom samtidig med D5, har som D5 en 20 Mp CMOS-brikke (men i DX-format, Nikons navn på APS-C-format), har samme autofokus- og eksponeringsteknologi som D5, nesten samme ytelse (10 bilder pr. sekund mot 12), og nesten samme følsomhet.

Begge har dessuten støtte for 4K video, og om de ikke deler alle egenskaper, er det god dekning for å henge navnet «D5 light» på Nikon D500.

Kamerahus og betjening

Selv om Nikon D500 er kompakt i forhold til D5, er det slett ikke noe lite kamera. Det er faktisk på størrelse med fullformatkameraet EOS 5D Mark IV, og veier bare noen gram mindre. Det virker tungt til tross for sine 860 gram, men det er 80 gram lettere enn sin forgjenger D300S.

Grep og betjening er som forventet meget bra tilpasset praktisk fotografering, og Nikon har spandert ekstra kraftige gummideksler over kontakter. Her er kontakter for både hodetelefon og mikrofon, USB 3.0-kontakt og en standard HDMI-kontakt for tilkobling av ekstern monitor eller lagring av filmopptak. D500 har også egen PC-synk-kontakt for kablet blitz i tillegg til Nikons egen 10-pinskontakt.

D500 benytter to minnekort, ett SD-kort og ett XQD-kort, som er Nikons foretrukne standard for høyhastighets lagring.

Betjeningen minner mer om Nikons profesjonelle kameraer som D5 (og D300S) enn kameraer som D750 og D7200. Til venstre for prismehuset sitter fire knapper for henholdsvis hvitbalanse, opptaksmodus, filkvalitet og lysmåling. På høyre side er et stort panel og ellers finner Nikon-brukere de vanlige knappene der de forventer. 

Søkerokularet er ekstra stort og gir en forstørrelse på 1x, med rund okularlinse og bryter for å lukke søkeren. Skjermen er en stor positiv overraskelse. Det er den samme som på Nikon D5, 3,2” LCD med hele 2,4 millioner punkter og touch-funksjonalitet. Men på D500 er skjermen dessuten vippbar – en stor fordel når du skal ta opp video eller ta makrobilder fra lavt standpunkt. 

Når du jobber i mørket vil du sette ekstra pris på at du kan få lys i alle symbolene på knappene til venstre for skjermen ved å holde strømbryteren forbi «På»-posisjonen.

Egenskaper og funksjoner

Den nye CMOS-brikken er øyensynlig av Nikons egen konstruksjon, med 20 Mp og bygget for høy ytelse. Kalibrert følsomhet går fra ISO 100 – 51.200, og kan overstyres til hhv. 50 og 1.640.000 ISO (!). Skuddtakten er 10 bilder i sekundet, og kameraet klarer fint å følge raskt bevegelige motiver med den hastigheten. Bufferen er stor – vi klarte å fyre av anslagsvis 7–8 sekunder med et hurtig SD-kort med «full spiker», og Nikon hevder at med et hurtig XQD-kort skal D500 klare serier på opp til 200 bilder i full oppløsning med full hastighet. Da er det snakk om 14-bits RAW (NEF)-filer.

Autofokusen er som nevnt tatt fra D5- med en viktig forskjell. Siden D500 har mindre format, dekker de 153 AF-punktene praktisk talt hele bildeflaten, og fanger dermed opp motivet enda bedre enn D5. Vi skal ikke påstå at AF på Nikon D500 er bedre enn på D5, vi har ikke prøvd dem sammen. Men dersom det er en forskjell, så er i hvert fall ikke D500 dårligere. Det er ekstremt vanskelig å finne situasjoner der ikke D500 finner fokus på første bilde, og holder den der, selv om motivet beveger seg. Autofokusen er også svært følsom i svakt lys, ned til –4EV. Dette er sammen med Nikon D5 klart den mest effektive AF-maskinen vi har prøvd.

Eksponeringen er som vanlig koblet til autofokusen, som leser av motivet med en 180.000-piksel RGB-sensor. Det gjør både fargegjengivelsen og tonefordelingen fantastisk bra også når kameraets automatikk får rå. 

Bildekvalitet 

Det er lite annet å si om bildekvaliteten enn at den er svært god. Vi hadde kanskje ventet at et så hurtig kamera skulle ligge litt bak de aller beste, men du kan faktisk sammenligne bildekvaliteten meget vel med Canon EOS 5D Mark IV. Siden D500 har færre piksler vil bildene ikke tåle samme forstørrelser, men forskjellene er små. Selv om vi mener kapasiteten på ISO 1,64 millioner er tull i seriøse sammenhenger, så henger dette kameraet godt med på kvalitetsopptak til minst ISO 12.800, og klarer 25.600 uten vanskelig støybehandling. 

Video 

Nikon har spandert 4K video, men også her må formatet beskjæres, ca. 1,5x (av DX-format). Det betyr at vidvinkelopptak ikke blir like vidvinklede. Kvaliteten er utmerket, og det samme gjelder Full HD video, men videofilming begrenses noe av at eksponerings- og fokuskontrollen er svak, og at autofokus rett og slett ikke holder til seriøs video. Vi tror Nikon D500, som et fremragende action-, sport og pressekamera, best fungerer som et ekstrakamera til video der stillbilder er hovedsaken. Det er ikke kvaliteten det står på, men praktiske egenskaper.

Ytelse

Det finnes kameraer som tar enda flere bilder i sekundet. Men med sin autofokus, som kanskje er markedets aller beste, og generelt ekstremt høye ytelse og gode bruksegenskaper, er dette ikke et fattigmannssubstitutt, men et fullblods profesjonelt kamera for jobber der det går unna. Og det til en brøkdel av prisen til de to store.

Konklusjon

Nikon D500 er rett og slett det beste speilreflekskameraet hittil i APS-C/DX-format. Ytelse, bildekvalitet og bruksegenskaper er i toppsjiktet, også sammenlignet med langt dyrere kameraer. Typisk for speilreflekskameraer er imidlertid ikke videoegenskapene optimale. Er du ute etter en kompakt og solid arbeidshest til krevende fotografering, trenger du ikke lete lenger.

Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 1 - 2016