Selv før agurktiden tok oss med solbrillegate var det én sak som satte fyr på diskusjonene: Kunstig intelligens, KI eller AI, ettersom. De siste månedene har vi kunnet lage fotorealistiske bilder ved å sende en tekstkommando til en app. Er dette slutten på fotografiet slik vi kjenner det? 

Forskeren Inga Strümke gir i boken Maskiner som tenker nøktern innsikt i hva KI er og ikke er. Bokens ambisiøse undertittel er «Algoritmenes hemmelighet og veien til kunstig intelligens». Kanskje noe av det viktigste som er skrevet om emnet på norsk.

Den (u)opplyste menneskeheten har lang tradisjon for å spå en teknologis endeligt når nye teknologier dukker opp. Fotografiet skulle gjøre slutt på bildekunsten, TV skulle ta livet av filmen, osv.

Nå vet vi bedre. KI kan ikke lage fotografier, men teknologien kan etterligne fotografiets konkrete og ytre kvaliteter, og lage bilder som ligner på fotografier. Men det kan malerier og tegninger også. Sjekk f.eks. ut maleren Roberto Bernardis hyperrealistiske bilder.

Slik kunst kunne neppe eksistert uten fotografiet, og har en verdi i seg selv. Men fotografi blir det aldri. Det samme gjelder KI-bilder via ChatGPT eller andre apper. En kreativ fotograf kan nok bruke slike bilder i egne arbeider, kanskje lage flott kunst av det. Den eneste faren handler om å utgi det for noe det ikke er. Det er å bedra publikum, og har ingenting med fotografi å gjøre. Det har både fotografer og malere gjort før, og det endrer ikke på noe.

KI-genererte bilder kan være spennende å prøve ut, så lenge vi opplyser hva kilden er. Som når vi fotograferer og deler fotografier. Kanskje det blir enklere å forholde seg til det ekte fotografiet?

FotoMag-4---2023---cover_300px.jpgDette er en kommentar basert på lederen i Fotomag 4 - 2023. Du kan lese hele sommerutgaven gratis her.