Se historien

Bilder har alltid vært på sitt beste når de forteller historier. Vi mennesker trekkes mot historier – har alltid gjort det, helt siden vi samlet oss rundt leirbålene i forhistorisk tid og lot forunderlige historier stimulere fantasien vår. 

Les hele guiden og se flere bildeeksempler i Fotomag magasin nr. 2-2021 med abonnement.

Historiefortellinger er så inngrodd i vår menneskelige natur at vi tar dem for gitt og lar dem følge oss i alle aspekter av livet. Som barn kan vi sitte i timer og lytte til foreldrene våre fortelle historier fra sine yngre dagene. Som voksne søker vi historier i romaner, på TV, i teater – eller i bilder. Ikke alle bilder trenger å gjengi en historie for å fange et publikum, men en visuell historie trekker oss uomtvistelig inn i et bilde.

Hvordan er det å bli gammel? Kanskje å sitte alene i tosomhet og se ut på verden som fortsette sine skjeve(?) gang. Det eldre paret er hovedkarakteren i denne historien som ikke handler om dem som individer. Alle detaljer, inkludert et halvtømt vinglass på bordet, bygger opp under historien. (Foto: Otto von Münchow)

Når du vil fortelle historier med bildene dine, må du se med andre øyne enn du kanskje gjør når du ellers leter etter motiver. Du må være mer bevisst på de visuelle elementene som fremhever historien. Det handler selvsagt delvis om å lære seg til å se som en fotograf (som jeg skriver mer om i min eBok Photographically Seeing) og delvis å innarbeide en interaktiv måte å se på – noe som jeg kaller å danse med motivet. Det siste betyr at du beveger deg rundt motivet og leter etter den beste vinkelen, det mest talende perspektivet og velger ut eller inn de bestanddelene som skal være med i bildet.

Du må finne en måte å koble sammen de historiefortellende elementene på, samtidig som du avventer det rette øyeblikket til å fange høydepunktet i historien som utspiller seg foran kameraet. På mange måter representerer det en motsatt måte å se på sammenlignet med det du gjør når du fotograferer et objekt for objektets egen del. Fotograferer du en elv i et landskap, ser du kanskje etter en historie, men som oftest er du på jakt etter visuelle former, farger og et interessant lys. Men når du skaper en historie, vil du, istedenfor å la motivets iboende kvaliteter styre den fotografiske prosessen, se etter hvordan du kan formidle historien du ønsker å fortelle. Slik jeg oppfatter det, er dette en mer aktiv måte å se på.

Livsglede og løssluppenhet. Igjen en historie med få elementer, bygget opp rundt kontraster. Fattigdom betyr ikke fravær av begeistring. (Foto: Otto von Münchow)

En dans med motivet

For å bli i stand til å fortelle en historie med dine bilder, må du vite hvordan du visuelt setter den sammen, enten vi snakker om en bokstavelig eller en mer abstrakt fortelling. Du trenger kunnskap om komposisjon, bruk av lys, forståelse av farger eller toner og selvsagt også teknisk innsikt. Akkurat som en forfatter trenger å vite hvordan man kan sette sammen ord når hen skal skrive en historie, må fotografen lære seg bildespråket.

Som med all fotografering, begynner det å fortelle en historie visuelt med å se.

Denne dansen med motiver, som jeg nettopp beskrev, er en sentral del i å levendegjøre historien. Du beveger deg rundt i rommet, opp og ned, ut og inn, og prøver ut nye vinkler for å se hvordan det endrer historien. I denne prosessen holder du kontakt og samhandler med motivet. Det er en dans mellom to partnere.

Når du leter etter en visuell historie, blir denne dansen ikke bare et forsøk på å finne de rette vinklene eller det rette perspektivet. Dansen handler egentlig om å finne en måte å formidle historien så klart som mulig. Gjennom den tar du livet som det utspiller foran kameraet og omskaper det til en fortelling som du bevisst setter sammen. I denne prosessen må du avdekke elementene som trengs for historien din, og deretter finne ut hvordan du best kan sette dem sammen innenfor bilderammen. Like viktig er det å finne elementer som ikke bidrar til historien. Disse må du på en eller annen måte bli kvitt, vanligvis ved å bevege deg rundt slik at de faller utenfor bildet.

Humor skaper alltid gode historier. Denne trenger ingen forklaring. (Foto: Otto von Münchow)

Hovedkarakter og en scene

En historie trenger en hovedkarakter. Det er det viktigste elementet i enhver historie. Uten den har du ingen historie. Tenk imidlertid ikke bare på en person. Hovedkarakteren kan være en stein, solen, en by eller hva du vil nå fortelle en historie om. Din jobb er å finne ut hvem eller hva denne karakteren er og hva historien handler om. Deretter må du se etter måter å fortelle den på - hvordan få hovedkarakteren til å bli levende og hva du vil at bildet skal avdekke om ham, henne, dem eller det.

Nesten like viktig som hovedpersonen, er omgivelsene eller scenen der historien foregår. Dette dreier seg om kontekst. I mange tilfeller gir omgivelsene oss informasjon om karakterene og forteller oss hvordan vi skal oppleve dem. Scenen kan også i seg selv spille en viktigere rolle i et bilde. En fjellklatrer som bakser i snøstorm og slåss mot vinden er eksempel på en konflikt av type menneske mot naturen, og i dette tilfellet vil fjellet og været selv bli karakterer og spille en mye større rolle i historien.

Andre elementer du trenger å se etter i en historie er handling, relasjoner, konflikt og/eller kontraster.

Det krever erfaring å sette sammen en god historie i et fotografi. Fotojournalister gjør det hele tiden, og det er derfor bildene deres fengsler oss så sterkt, enten bildene er tatt i nabolaget eller under fjerne himmelstrøk. Visuell historiefortelling er imidlertid ikke begrenset til fotojournalistikk. Du kan selv sette opp en scene og skape en historie. Eller du kan ta det som er tilgjengelig og fange en historie som bare du ser før du fanger den – og deretter få andre til å se den.

Cathy og Fred Nolan kaller seg de eneste Nolans i Dolan (byen de bor i). De jobbet tidligere som roadies for blant annet Janis Joplin, men på sine eldre dager utfører de frivillige kirkearbeid. Bare elementer som er viktig for fortellingen er med i bildet. (Foto: Otto von Münchow)

Intensjon

Et fotografi som forteller en historie handler om noe, det er ikke bare en representasjon av det som er. Det er et faktum at et fotografi som bare avbilder noe, ikke har samme visuelle kraft som et bilde som handler om noe. Forskjellen ligger i tolkningen, eller i det å gi betrakteren nok visuelle ledetråder til å engasjere hans eller hennes fantasi i en eller annen tolkning. Det er slik vi gir historiene mening.

Det å fortelle historier med fotografier er mye mer avhengig av at fotografen har en intensjon med bildet enn kanskje tilfellet er for de fleste andre fotografiske sjangrer. Intensjon er alltid påkrevd, men i historiefortelling er det helt avgjørende. Generelt er det det som gir dybde og mening i et fotografi. På mange måter kan du si at det er livlinen til fotografiet.

Et fotografi uten intensjon gir ikke noen mening for betrakteren. Det kan være verdens vakreste bilde, men betrakteren vil likevel ikke bruke tid på det, og hen vil ikke huske det hvis det ikke på en eller annen måte avdekker fotografen bak. En forfatter som ikke har noe å si i romanen sin, en filmskaper uten en historie i filmen eller en musiker uten lidenskapelige sanger, kommer aldri til å kunne holde fast i et publikum og vil snart bli glemt. Etter hvert kommer ingen til å bry seg om det hen har skapt.

Slik er det med fotografering og fotografer – spesielt fotografier som tar mål av seg å fortelle historier. En fotograf som ikke har noen intensjon bak fotograferingen, vil sannsynligvis kjede betrakteren i hjel – uansett hvor teknisk strålende bildet eller hvor vakker komposisjonen er. Intensjon er det som gir substans til et fotografi og gjør det unikt – og gjør en historie levende.

Otto von Münchow
jobber som dokumentar- og fotojournalist over hele verden, med Bergen og Seattle som baser. Han leverer reportasjer til norske og internasjonale magasiner, holder work­shops og har gitt ut to e-bøker, bl.a. ‘Photographically Seeing’, som han har hentet inspirasjon fra til denne artikkelen i Fotomag.

Se flere av Otto von Münchows arbeider på hans hjemmeside: www.munchow.no