Hva kreves?

(Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Fotomag nr. 8-2021. Som abonnent kan du lese denne og alle andre artikler i Fotomag. Les mer om abonnement og kjøp av enkeltutgaver på denne siden.)

Ja, hva kreves det? Noen vil si talent, at uten talent kan en bare nå et visst nivå. Selv er jeg enig med Albert Einstein (uten sammenlikning for øvrig). Han sa at geni er 1 prosent talent og 99 prosent hardt arbeid. Han sa også: «Jeg har ikke noe spesielt talent. Jeg er bare lidenskapelig nysgjerrig». Både lidenskap og nysgjerrighet er viktige bestanddeler, men kanskje ikke så enkelt som bare å bestemme seg for å bli lidenskapelig og nysgjerrig om du ikke allerede er gjennomsyret av begge deler. 

Da er det kanskje bare arbeid som gjenstår (og arbeid fremmer så avgjort både lidenskap og nysgjerrighet)? Uten tvil kommer du ikke utenom å legge mye arbeid ned i ditt fotografi og det å utvikle deg som fotograf. Men det er heller ikke tilstrekkelig i seg selv. Forskning har vist at det ikke er nok bare å trene masse for å bli god i noe, du må trene riktig og du må legge like mye vekt på kvalitet som kvantitet – selv om du ikke kommer utenom mengdetrening. Det vet enhver idrettsutøver.

Hent inspirasjon fra mange ulike kilder, som museer, gallerier og utstillinger – og ikke bare om fotografi. Her fra den egyptiske samlingen i Louvre.

Jeg mener alle kan ta et anstendig bilde – spesielt med dagens kameraer som tar seg av den grunnleggende håndteringen og har gjort det tekniske veldig enkelt. Men for å få ditt fotografi til å skille seg ut, kreves det litt mer enn bare å ha et kamera. Spørsmålet er; hva er dette litt mer?

Egentlig er den en prosess som involverer mange steg. Det å forstå og lære håndverket kan være et første steg og uten tvil ett springbrett, men det kan bare ta deg så langt. Forskjellen mellom god fotografi og fotografi som skiller seg ut, er subtil, men utgjør samtidig en avgjørende forskjell. Som nevnt, tror jeg alle kan ta et bra bilde hvis de bare legger litt energi i prosessen. Men neste steg, hvordan kommer vi videre?

Forskjellen mellom god fotografi og fotografi som skiller seg ut, er subtil, men utgjør samtidig en avgjørende forskjell

Det er egentlig ikke så veldig vanskelig – i den forstand at det krever umenneskelig innsats eller en innsikt som du bare får etter årelange studier. Likevel, og som selve fundamentet, krever det engasjement og at du klarer å få kontakt med ditt indre – og på en eller annen måte få denne iboende innsikten til å uttrykkes gjennom fotografiet ditt. Hvis ikke du selv er engasjert i og berørt av det som du fotograferer, vil ikke dine bilder skape engasjement hos noen andre. Dine bilder må formidle dine egne følelser til motivet som du fotograferer.

Hent inspirasjon fra mange ulike kilder, som museer, gallerier og utstillinger – og ikke bare om fotografi. Fábrica de Arte Cubano er en gammel oljefabrikk som er omgjort til et gigantisk kultursenter i Havanna.

Dedikerte steg

Jeg vet det; det høres banalt ut, men det er slik det fungerer. Det er rett og slett ingen enkle triks, men bare dedikerte skritt for å mestre fotograferingen på et dypere og mer personlig plan. Som med alt annet i livet som vi vil utvikle, snakker vi om å prioritere, det vil si at hvis du virkelig bestemmer deg for å bli en dyktig fotograf – og denne avgjørelsen får sette seg så å si i ryggmargen – så kan du bli nettopp det, en fotograf som skaper fengslende og til og med enestående fotografi.

Hvis du virkelig vil satse på å bli en skikkelig god fotograf, må du innstille deg på at dette blir et hinderløp. Det vil ta tid, krefter og noen ganger til og med penger for å forplikte seg på det nivået som er nødvendig. I tillegg følger det at du må nedgradere andre ting i livet, ofte ting du bryr deg om, ting du liker, eller bare ting som rett og slett er enklere og mer behagelig å gjøre. Forskjellen mellom en fotograf som skaper enestående fotografi og en som «bare» tar gode bilder, kan være at førstnevnte er den som jobber ubønnhørlig og ikke har noe imot å stå i gjørmete vann i timevis – både bokstavelig og billedlig talt. Likevel kan vi alle gjøre fremskritt, og her er noen få skritt som kan hjelpe deg på veien:

10.000-timers-regelen

La oss ta dette med innsats først som sist. For du kommer ikke utenom mengdetrening og det å fotografere mye. Skal du bli en god fotograf må du bli en fotograferende fotograf. Det nytter ikke bare å snakke om fotografi eller lese bøker, du må faktisk ta bilder – og ta masse bilder. Det legendarisk og nå avdøde fotografen Henri Cartier-Bresson sa at de 10.000 første bildene er dine verste.

Dobbel-inspirasjon: Den amerikanske fotografen Peter Turnley åpner sin utstilling av bilder samtidig som han lanserer sin bok «Cuba—A Grace of Spirit».

Det er egentlig ikke et stort mysterium: Den beste måten å lære noe på, er å gjøre det. Jo mer du fotograferer, jo bedre blir du. Punktum. Jo mer du fotograferer, jo raskere reagerer du og jo mer erfaring får, jo mer vil du lære deg hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Jo mer du fotograferer, jo mer er øyet rettet mot søkeren (eller bildeskjermen) og du vil befinne deg på rett sted til rett øyeblikk i rett lys uten å måtte tenke bevisst på det. Men å gjøre dette steget riktig betyr at du må investere i både tid og øving. Repetisjon blir din lærer. Tillit og kunnskap akkumuleres over tid. Når du endelig kommer deg gjennom et stort stykke arbeid, havner du på den andre siden av det å ta fengende bilder.

Det med å komme gjennom de første 10.000 bildene gjelder nok i mindre grad i dag. Husk at Cartier-Bresson fotograferte med Leica og film som er en langsom prosess, mens det med dagens digitale kameraer ikke tar så veldig lang tid å få unna disse første 10.000 bildene. Da er nok 10.000-timers-regelen et bedre øyemål. Det var den amerikanske skribenten Malcolm Gladwell som i boken Outliers (2008) fremsatte denne regelen. Den er basert på studier av psykologen Anders Ericsson, som hadde funnet ut at hvis en vil bli en ekspert, må en legge ned et arbeid tilsvarende 10.000 timer.

I Outliers ser Gladwell på en rekke «outliers», personer som er usedvanlig dyktige i visse fag eller ferdigheter. I følge Gladwell er en felles faktor blant disse nøye utvalgte personene – han viser blant annet til Bill Gates og The Beatles – hvor lang tid de praktiserte innenfor sitt område. Studiene indikerer at bare ved å legge ned 10.000 timer i trening (det er omtrent 90 minutter per dag i 20 år) er det mulig å nå storhet innen et område. 10.000 timer er vippepunktet ifølge Gladwell.

La deg inspirer av fotobøker. Les og lær.

Hente inspirasjon

Nå er det som sagt ikke bare mengdetrening som er viktig, men også kvaliteten du legger ned i arbeidet. Det betyr blant annet kontinuerlig å evaluere bildene du tar. Og så finnes det en hel del andre steg du kan ta for å fremme ditt fotografi.

Ett av de stegene som jeg selv synes er veldig inspirerende er å se til andre fotografer. Les fotobøker, gå på utstillinger, finn fotografi på nettet og opplev andre fotografers arbeid. Helt sikker er det masse der ute som du ikke vil like, men poenget er å finne bilder og fotografer som inspirerer deg. Begrav deg i det du synes er inspirerende og det som gir deg energi, enten det er fotoworkshops, fotobøker, utstillinger eller hvordan du nå kommer over andres fotografi.

Se så mye fotografi du kan finne i alle medier, museer, gallerier eller utsalgssteder, og fordyp deg i det

Uansett hva det er, se så mye fotografi du kan finne i alle medier, museer, gallerier eller utsalgssteder, og fordyp deg i det. Og du kan gjerne utfordre deg selv ved å oppleve og å se på fotografi som du kanskje i utgangspunktet vil avvise som uinteressant eller endatil dårlig. Bruk tid på å prøve å forstå det. Det er en måte å utvide ditt eget perspektiv på.

Hent inspirasjon fra mange ulike kilder, som museer, gallerier og utstillinger – og ikke bare om fotografi. Kode 4 i Bergen

I forlengelsen av dette med å legge ned tilstrekkelig mengdetrening kan et personlig fotoprosjekt være et utmerket steg. Ingenting gir fotograferingen din så mye energi og presser deg selv mer enn å jobbe med et personlig fotoprosjekt. Men husk at fullstendig frihet ikke er inspirerende i seg selv. Sett i stedet noen grenser du må holde deg til. Finn deg et tema eller til og med et par temaer, og arbeid innenfor grensene du har satt for deg selv. Ikke la deg friste til å utvide grensene bare fordi det er lettere og mer avslappende.

For at noe virkelig godt skal komme ut av fotograferingen din, må det ha en kjerne av autentisitet og en nerve som kommer til uttrykk i bildene dine. Det er noe som ikke kommer til deg gjennom den grenseløse og eller den enkle tilnærmingen. Et prosjekt kan gjøres i løpet av en helg, eller det kan ta år å gjennomføre. Temaet er ikke viktig – så lenge det på en eller annen måte berører eller er relevant for deg.

Se utover deg selv

Vi fotografer er selvsagt besatt av selve fotograferingen, men det er viktig at du ser utover selve fotograferingen. Husk at fotografi er et verktøy, ikke et mål i seg selv. Et verktøy må brukes til noe. Enten målet ditt er å skape et kunstuttrykk eller å fortelle en historie, må dette målet være fremst i tankene dine, ikke fotografiet som sådan.

Noen av verdens beste fotografer ser på seg selv verken som fotografer eller kunstnere: James Nachtwey er først og fremst en sosial reformator, og det samme kan sies om Nick Ut, W. Eugene Smith, Sebastião Salgado og flere andre av verdens legendariske dokumentarfotografer. Dette gjelder også mange av verdens største kunstfotografer, men da gjerne med et annet utgangspunkt. De velger ofte å vende seg mot og betrakte verden med et skråblikk, men ønsket om å fortelle, stille spørsmål, provosere frem tanker, få betrakteren til å smile, reagere og føle seg i live, forblir det samme.

Jeg ser også på alle typer kulturelle opplevelser som en drivkraft til å utvikle seg som fotograf. Det høres kanskje litt rart ut, men kulturelle impulser er viktige sånn generelt for egenutvikling, men enda viktigere er det for deg som fotograf, å søke impulser utenfor feltet du føler deg kjent med.

Matrix-filmene ville aldri blitt til uten inspirasjonen fra tegneseriene og dets formspråk, og det samme gjelder kjente og vakre filmer som Crouching Tiger, Hidden Dragon og Sin City, bare for å nevne noen. Fotografer som David LaChapelle er i stor grad inspirert av film og musikk, mens andre er inspirert av litteratur, skulpturer, malerier eller en rekke andre kunstneriske uttrykk og kulturelle former. Hold sinnet åpent, velg noen uttrykksformer utenfor fotografiet og utsett deg selv for ulike konsepter, kulturer, tanker og inntrykk. Et sted der ute finner du kanskje den geniale ideen, som du aldri ville ha tenkt på eller visste noe om på forhånd.

Hvis du skal bli en god fotograf, må du fotografere – mye. Det er ikke nok å lese eller å snakke om fotografi.

Ta mange bilder

La meg slutte med der jeg begynte – med å fotografere mye. Men her vil jeg bare trekke frem nødvendigheten av å fotografere mye, når du først fotograferer. Altså ikke som akkumulert arbeidsmengde, men i fotograferingsøyeblikket. Ta masse bilder, utforsk vinkler og muligheter. Hvis du synes du har tatt mange bilder, fortsett med å ta enda flere. Og ta enda et par til. Flytt deg rundt, prøv andre vinkler, finn nye tilnærminger. Det er utrolig vanskelig å forutse alle faktorer før et bilde et tatt – om du ikke jobber i et studio og alt er nøye planlagt (og selv der kan det uforutsette skje). Kanskje 99,9 prosent av bildene blir sortert bort i ettertid, men ett skikkelig godt av 1000 bilder, er vel ikke så verst!

Hvis du skal bli en god fotograf, må du fotografere – mye. Det er ikke nok å lese eller å snakke om fotografi.

(Alle bilder © Otto von Münchow)

Se mer av Otto von Münchows arbeider på www.munchow.no

Otto von Münchow

jobber som dokumentar- og fotojournalist over hele verden, med Bergen og Seattle som baser. Han leverer reportasjer til norske og internasjonale magasiner, holder work­shops og har gitt ut to e-bøker, bl.a. ‘Photographically Seeing’, som han har hentet inspirasjon fra til sine artikler i Fotomag.